Maskinen, som kun rommer 1,6 liter, er i første omgang tiltenkt bruk i situasjoner der tid er en essensiell faktor for sykdomsutviklingen.
I stedet for å sende inn prøven til et analyselaboratorium, skal analysemaskinen kunne indikere forskjellige sykdommer noen minutter etter at pasienten er stukket i fingeren.
Dermed kan videre behandling komme raskere i gang.
Sintef-utvikling
– Det er ofte livsviktig å diagnostisere akutte sykdommer med en gang. Dette instrumentet vil for eksempel kunne måle tidlige inflammasjons-, infeksjons- og infarktmarkører, men også unormale hormonnivåer, cellemarkører og diabetes, sier Stig Morten Borch, seniorforsker ved Sintef og oppfinner av konseptet, til Teknisk Ukeblad.
Analyseinstrumentet med tilhørende analysebrikkene er så langt utviklet ved Sintef.
Nylig ble SpinChip Diagnostics AS etablert og utviklingen videre skjer i et tett samarbeid mellom Tronrud Engineering AS og Sintef.
Lansering er planlagt i 2016.
Les også: Snart kan du få sprøytestikk uten smerter
Automatisert prosess
Ifølge Borch separerer instrumentet cellene og plasma (væsken) i blodet svært raskt, slik at analysesvarene kommer kjapt og er pålitelige.
– Man trenger kun 10 mikroliter med blod for at maskinen skal kunne gjøre jobben sin. Resultatene er like pålitelige som når man analyserer ved et analyselaboratorium, fordi alle prosesser er fullstendig automatisert. Det kommer ingen interferenser fra celler i prøven, sier seniorforskeren.
Både blod, urin, vevsprøver og avføring skal kunne brukes i diagnostiseringen.
– Blod er ofte det mest effektive analysestoffet, men maskinen er veldig fleksibel med tanke på å analysere andre prøvematerialer også, sier Borch.
Systemet baserer seg på en teknologi som kalles lab-on-a-chip, hvor små mengder væske blir prosessert, såkalt mikrofluidikk, og analysert.
Blodprøven trekkes direkte fra pasientens finger inn i små engangsanalysebrikker som settes inn i en mikrosentrifuge. Inni brikken frigjøres væsker og tørre stoffer som starter flere reaksjonsprosesser. Dette skjer i et kanalsystem uten bruk av verken pumper eller ventiler. Analysesvaret er klart i løpet av et par minutter.
Les også: Her ligger fremtidens antibiotika
Multianalyseplattform
I dag bruker allmennleger hurtigtester for å for eksempel sjekke om pasienten har diabetes, men ifølge Borch har disse testene et begrenset bruksområde.
– Vi utvikler en multianalyseplattform som skal kunne måle 20 til 30 forskjellige analyseparametere, sier han.
SINTEF og Norges forskningsråd har så langt finansiert utviklingen. Forskningsrådet blir også med videre ved at de delfinansierer prosjektet gjennom et Brukerstyrt innovasjonsarena-prosjekt (BIA).
Liknende instrumenter har vært i utvikling før, blant annet i firmaet Axis-Shield, der Borch tidligere jobbet. Seniorforskeren har patentert to teknologier i det forestående produktet, og ønsker ikke å røpe for mye av hemmeligheten bak analyseinstrumentet.
– Neste år vil vi begynne å ansette en egen stab for å ta prosjektet videre, sier han.
Borch ser for seg at instrumentet i framtiden kan bli brukt i sykebilen, på legevakten og legekontoret.
– Dette systemet gjør mer, er raskere, billigere og bedre enn det som brukes i dag, sier han.
Selve instrumentet skal koste under 10 000 kroner, mens engangsanalysebrikkene vil koste fra 40-50 kroner til noen hundrelapper per brikke.
Les også: Denne geléen skal lege dine sår
– Pålitelighet er viktigst
Trond Egil Hansen, lederen for Allmennlegeforeningen, sier at legens viktigste behov er å alltid få pålitelige svar.
– I noen tilfeller er det viktig å få svar raskt, men slett ikke alltid, sier Hansen.
Han advarer mot å utelukke sykdom på grunn av ett normalt prøvesvar.
– Raskt svar er viktig ved akutte eller mulig akutte tilstander, dessuten ved utredning og oppfølging hvor det er hensiktsmessig å drøfte resultatene av prøvene med pasienten med det samme. Men ved mange akutte tilstander kan prøvesvar endres raskt, slik at ett normalt prøvesvar ikke kan brukes til å utelukke sykdom, sier Hansen.
Les også:
Derfor blir synet dårligere etter 40
