Regjeringen skal sette av betydelige midler til å bedre brannsikkerheten i tunnelene.
– En god investering er å etablere evakueringstunneler, sier Jan Rohde, tunnelekspert i Sweco.
Sammen med kollegaer Ole André Råen og Malin Andren har han skrevet et notat om fordelene ved paralelle evakueringstunneler.
Les også: Slik sikret de dødstunnelen gjennom Mont Blanc
Behov for rømningsveier
Norge er på verdenstoppen i antall tunneler, viser tall fra Transportøkonomisk institutt. Landet har i dag over 1000 registrerte tunneler, hvor 31 av de er undersjøiske tunneler med høy stigningsgrad og 10 «vanlige» tunneler med høy stigningsgrad.
I perioden 2008-2011 hadde tunnelene med høy stigningsgrad 44 prosent av alle brannene og branntilløpene. Tunge kjøretøy er overrepresentert i disse brannene.
– Den senere tid har det vært brann i både Gudvangatunnelen, Oslofjordtunnelen og Seljestadtunnelen. Til tross for at ingen liv gikk tapt, indikerer de hvor farlig og ekstrem en brann kan utvikle seg til å bli, sier Rohde.
De tre tunnelene representerer tunneler som kun har ett løp.
– Ved brann i en ettløps tunnel har trafikantene kun én alternativ rømningsvei, og det er tilbake der de kom fra. De trafikanter som får røyken mot vil fort bli fanget av røyken og få problemer med å orientere seg ut igjen. Mangel på evakueringsmulighet vil kunne få fatale konsekvenser for trafikantene, sier Ole André Råen, brannteknisk rådgiver i Sweco.
Anbefaler parallell tunnel
Det finnes flere alternative tiltak for å øke sikkerheten i ettløpstunnelene. Men Råen og Rohde er ikke i tvil om hva han anbefaler.
– Vi anbefaler å etablere evakueringstunneler. Det vil gjøre at trafikantene kommer seg vekk fra flammene og den farlige røyken mye raskere, sier Råen.
Rohde legger til at en parallell evakueringstunnel vil ha flere positive aspekter.
– I tillegg til det vil brannvesenets innsats blir vesentlig tryggere og enklere, da de vil klare å posisjonere seg vesentlig bedre ved å kunne gå inn på riktig side av brannen, sier han.
Mange fordeler
Rohde sier det er flere fordeler og muligheter med en egen evakueringstunnel utover bruken til evakuering, redning og rømning i en akutt krisesituasjon.
– Allerede i anleggsperioden åpnes muligheter som innebærer tidsbesparelse. En evakueringstunnel vil gi økt fleksibilitet og frihet i anleggsperioden. I driftsfasen har du også HMS aspektet for de som jobber i tunnelen, som slipper å bruke mye tid i selve trafikkarealet på hovedløpet, forklarer Rohde.
I dag finnes det ingen eksakte tall tilgjengelig for de reelle kostnadsbesparelsene med en evakueringstunnel. Med 100 års levetid på tunneler er Rohde overbevist om at en evakueringstunnel representerer kostnadsbesparelser i det lange løp.
– Kostnaden avhengig av geologi, lengde på tunnelen og standard. En kommer nok fort opp i en kostand på 30 000 til 40 000 per meter tunnel. I en undersjøisk tunnel vil du ha mye tetteproblematikk. Om den ikke går under sjø og fjord vil du kanskje begrense kostanden, sier Rohde.
Les også:
Denne tunnelen skulle ta fem år å bore...
Isolasjonen i mange norske tunneler kan gi cyanidforgiftning
