Problemstillingen omkring elektromagnetisk påvirkning er ingen enkel materie. Krav til vitenskapelig dokumentasjon fra en rekke fagdisipliner, ulike metoder osv. gjør dokumentasjonskravet nesten uoverkommelig. Kunnskap bruker lang tid på å nå inn til de standardiserende organer, og i alle fall den industrien som er bygd opp på dette fundamentet.
Ikkestandardisert industri har ofte problemer med å innordne seg de nødvendigheter som er nedfelt i noen av disse standardene. Den urokkelige troen på at neste generasjon informasjonsteknologi skal gjøre alt så mye bedre osv. osv., får de fleste av oss til å stenge EMF-problemstillingen ute rent mentalt, eller klamre oss til at håpet er grønt. Ikke spesielt vitenskapentlig. De som har tatt opp problematikken har fram til nå havnet opp i en rimelig standardisert retorisk krangel, hvor problemer har blitt avfeid som kontroversielle, og debattanten med sterkest sponsor har holdt ut lengst.
Moderne teknologiutvikling gjennomføres av et mangehodet troll. Selv om tverrfaglige funksjoner er en del av dette bildet, er mye av detaljkunnskapene både det som gjør det mulig å utvikle produktene, men også det som er med på å gjøre det uforståelig for alle som mangler dybdekompetansen i fagfeltet. Informasjonsteknologi har gjort det mulig å utføre utviklingsjobber i høyt tempo, men den praktiske implementeringen følger en annen tidshorisont, selv om denne også har et høyt tempo til tider .
Dagens tempo er høyt. Vi lærer å lodde uten bly, vi lærer å kildesortere unødvendig skrot vi ’bare måtte kjøpe’, eller som er utdatert etter tre år. Kan vi lære å bli flinkere til å ta utfordringen med å se på realitetene og forhindre den neste store ryddejobben? Dette handler om å ta inn over seg de utfordringer vi står overfor i forbindelse med e-smog, slik at vi makter å håndtere dem seriøst og ansvarlig.
WHOs EMF-prosjekt har i mine øyne utviklet seg til en farse. De usynlige biologiske mekanismene vi alle må forholde oss til er for alvorlige til å håndteres som en farse. Det er heller ikke mulig å kjøpe seg fri fra dette. I alle fall ikke uten å renonsere på kravene.
Jeg oppfrodrer alle teknologer som sitter på dybdekunnskap i mange «håndfaste» disipliner (elkraft, vvs, radioteknikk, bioteknologi, kjemi mfl.), selve ryggraden for informasjonssamfunnets eksistens, til å stikke fingeren i jorda og ta ansvar. Ansvar til å redusere skadeomfang, forklare mekanismer være seg vannlekkasjer/korrosjon, slitne skoleelever eller kolleger, samt aktivt bidra til å få utviklingen inn på en vei som er mer farbar. Henry Ford utstyrte sine serieproduserte biler med både ratt og brems i tillegg til gasspedalen, ja de ble unektelig også utstyrt med revers, og fungerte lenge dersom de fikk det nødvendige vedlikeholdet, garasje og håndtering fra sine sjåfører.
Martin Finne
