.jpg){kind=small}
Oppfinner Ånund Ottesen ser for seg at fleksible ledd kan gjøre det mulig å bygge flere kilometer lange flytebruer for å løse veiutfordringer på Vestlandet.
Prinsippet er det samme som for kryssing av fjorder med høyspentkabler, der kablene henger i en bue for å unngå store strekkrefter, ifølge ham.
71-åringen patentsøkte løsningen i 2018, og etter tre runder med vurdering hos Patentstyret ble patentet godkjent i slutten av januar.
Heier på Romsdalsaksen
Oppfinneren mener at den patenterte teknologien hans kan gjøre det mulig å realisere den såkalte Romsdalsaksen som alternativ til den anbefalte Møreaksen. Begge trasêalternativene kan gjøre det mulig med ferjefri E39 mellom Ålesund og Molde.
Oppfinnerens visjon er en 3,3 km lang og 16 meter bred flytebru fra Skålhamna ved Hjelvika til øya Sekken i Moldefjorden som en del av Romsdalsaksen, som bruker teknologien hans.
Han innrømmer at han personlig er sterk tilhenger av Romsdalsaksen.
– Den er billigere og sikrere, mener han.
– Mekanikk ligger bak
Oppfinnelsen til Ottesen skal gjøre det mulig å lage flere kilometer lange flytebruer. Et fleksibelt ledd gjør at kreftene fra strøm og vind blir strekkrefter i selve brua. Antall fleksible ledd bestemmer buen, og mange ledd gir mindre strekk.
Strekket kan også justeres ved at hvert ledd har en vekt i sjøen. Ved å heve eller senke vekta bestemmes strekket. Når buen på brua øker, vil vekten heve seg og strekket øker ytterligere.
– Flytebruer og alt som flyter har interessert meg lenge. Jeg hadde to alternativer som jeg grublet på en del år, og jeg bestemte meg for å søke patent på det ene, forteller han om bakgrunnen for oppfinnelsen.
Enkel mekanikk var årsaken til at han fikk ideen, forklarer han. Oppfinneren sammenlikner prinsippet i oppfinnelsen med fjordspenn for høyspentkabler.
– Derfor henger kablene over fjordene våre i en bue. Prøver du å dra kabelen, slik at den blir helt rett, så slites den, forteller han.
Han mener oppfinnelsen kan egne seg flere steder i Norge.
– Det er broutfordringer mange steder. Hver gang du skal lage en lang flytebru, så kan du bruke dette systemet, sier han.
Er du helt sikker på at dette vil fungere?
– Så langt som jeg klarer å vurdere det, så ja, mener han.
Kunstig norsk «nese» beskytter astronauter
Elektronikkingeniør
Ottesen er pensjonert lærer fra Ulstein videregående skole og står bak en rekke patenter. Opprinnelig er han elektronikkingeniør, utdannet ved Østfold teknisk skole.
Han eier fire gjeldende norske patenter og en offentliggjort patentsøknad som er under behandling. «Glidemekanisme for fiskemerder», «sentermatet skovleturbin» og «Aanundoturbin» er titlene på noen av oppfinnelsene.
Oppfinneren skriver alle søknadene selv for å holde kostnadene nede.
Vil skape arbeidsplasser
Ottesen forteller at han er opptatt av å skape arbeid for lokale bedrifter. Ved å bygge flytebruene i moduler på for eksempel 200 meter, mener han at det kan skape arbeid for lokal skipsindustri.
– Det har vært min visjon i mange år, forteller oppfinneren og sier at han er inspirert av Hans Nielsen Hauge og hans industrireising.
Han har imidlertid ingen planer om å selv lage noen prototyp eller modell av løsningen. De fleste av oppfinnerens løsninger har forblitt på papiret. Han lagde riktignok en modell basert på bølgekraftpatentet, og en modell av en båt han forsøkte å patentere på begynnelsen av 70-tallet.
– Jeg lagde en modell av dette bølgekraftverket i 2005. Den modellen står i hagen min den dag i dag, så langt kom den, forteller pensjonisten.
Ottesen har sendt informasjon om flytebru-patentet til både Nye veier, Statens vegvesen og til entreprenøren Skanska. Nye veier mente imidlertid at løsningen ikke var konkret nok, ifølge ham selv.
Forsker: Mobilvarsling om pris kan senke strømforbruket
