Kunnskaps- og IKT-organisasjonen Abelia har gått gjennom programmene til de norske politiske partiene for å undersøke hvor kunnskapsvennlige de er.
Forbedret
Organisasjonen har gitt partiene poeng ut fra 33 punkter. De har også talt hvor mange ganger kunnskap og kompetanse er nevnt i partiprogrammene.
Abelia gjorde det samme i februar og har siden den gang kommet med forslag til forbedringer til alle partiene.
Og de hevder å se merkbare forbedringer i de landsmøtevedtatte programmene.
– FrP har gått fra bunn-notering til nesten topp og fortjener skryt. Arbeiderpartiet derimot, er lite spenstig i sin kunnskapspolitikk, og henger fremdeles igjen i industriparadigme, sier leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Abelia, Hilde Widerøe Wibe.
Venstre best
Venstre kommer best ut, med 26 av 33 poeng og terningkast 5. De scorer høyt på alt som har med kunnskap å gjøre.
– Det føles rettferdig over satsingen vi har hatt. Det er flott at Abelia gjør sånne kåringer, for det er ikke alltid like lett å vise frem politisk satsing på forskning. Jeg tror vi tjener på at vi ser forskning og utdanningspolitikk sammen med nyskapingspolitikk, sier Venstre-nestleder Trine Skei Grande til Teknisk Ukeblad.
Venstre scorer imidlertid ikke så bra på IKT-området. Det er ikke Skei Grande enig i.
– Da tror jeg ikke de har gått i dybden på politikken vår, for det er ingen som har sett sånn på hvordan det offentlige kan bruke ny teknologi som vi har. Jeg tror ikke det er mange andre partier som har gått inn i de dilemmaene ny teknologi skaper, for eksempel med åndsverk, sier hun.
Tett etter følger Høyre med 25, som også kvalifiserer til terningkast 5.
Høyre har brukt ordet kunnskap 40 ganger og kompetanse 44 ganger i sitt program.
FrP frem
Fremskrittspartiet har hoppet frem fra magre 12,5 poeng til 20, og får terningkast 4.
De har benyttet ordet kunnskap 30 ganger og kompetanse 25 ganger, men får null poeng blant annet for manglende satsing på eID og elektronisk samhandling i helsesektoren.
– FrP fortjener honnør, men får ikke uttelling for at de som det eneste partiet peker på viktigheten av kunnskap om IKT i skolen, samt at de vil fjerne skatteplikt på overskudd på forskningsinstitusjoner og stiftelser som ikke tar utbytte fra sin virksomhet, skriver Abelia.
Utdanningspolitisk talsmann Anders Anundsen i FrP sier til Teknisk Ukeblad at partiet har hørt på Abelia i det nye partiprogrammet, ettersom de har vært blant premissleverandørene.
– Men vi har egentlig bare lagt frem det som var vår politikk hele veien. Programmet har vært gjennom flere revisjoner for å få frem den reelle kunnskapssatsingen. Forskjellen er at førsteutkastet er et råutkast. Det er veldig annerledes fra det som ble resultatet. Denne gangen har vi lagt om hvordan vi skriver programmet, sier Anundsen.
Ap får 3
Norges dårligste kunnskapsparti er Arbeiderpartiet, som får 16,5 poeng og terningkast 3.
Det er opp fra 14,5 poeng i utkastet, men partiet scorer fortsatt dårlig på områdene kunnskapsøkonomi og kunnskapsnæring, hvor de får henholdsvis 0,5 og 1 av 5 poeng.
Ap scorer imidlertid svært bra på kommersialisering av kunnskapssektoren og kunnskap og kompetanse i skolen.
De har også nevnt ordene kunnskap og kompetanse svært mange ganger, med henholdsvis 67 og 54 ganger.
– Nøkternt
Utdanningspolitisk talskvinne Gerd Janne Kristoffersen mener den lave scoren skyldes at Arbeiderpartiets partiprogram ikke kun er basert på luftige tanker, men på ting som lar seg gjennomføre.
– Vi har registert kritikk, men mener at vi faktisk har vist at vi tar kunnskapsøkonomi på alvor og bygger på den kompetansen og kunnskapen vi har i dag. Det gjelder også tiltak for en grønnere industri og fremtidsrettet virksomhet. Vi er kanskje ikke det partiet med det mest svulstige partiprogrammet. Vi er veldig nøkterne. Det vi skriver, det skal vi gjennomføre, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Har fått skryt
Og at partiet henger igjen i et industriparadigme vil hun ikke være med på:
– Arbeiderpartiet har arven og kunnskapen fra industrisamfunnet som vi faktisk fortsatt lever i nå. Vi har stor respekt for kunnskapen i industrien. Satsingen fra de siste 4 årene, blant annet i Næringsdepartementet, viser at vi ikke henger igjen i gamle dager. Vi har tatt i bruk virkemidler som også har fått skryt fra NHO.
– Hva er de viktigste Ap-tiltakene for kunnskap?
– I grunnskolen ønsker vi å utvide heldagsskolen. Det er viktig og langsiktig. Vi vil ha mer satsing på grunnleggede ferdigheter som norsk og matematikk, i tillegg til leksehjelp og fysisk aktivitet. En helhetlig tankegang om skole er det viktigste. Vi vil satse mye på de første fire årene. Vi vil også ha flere lærere, sier Kristoffersen.
