Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen (H) uttalte i Teknisk Ukelad i forrige uke, at han åpner for å utvide skoledagen med timer øremerket for naturvitenskapelige fag.
Bakgrunnen var de de nedslående resultatene i Teknas teknologibarometer, hvor Norges teknologiske nivå er milevis bak andre vestlige land. Det viser at det fortsatt er gjort for lite for å fremme realfagene og de naturvitenskapelige fagene.
– Det viktigste vi politikere kan gjøre er å styrke de grunnleggende ferdighetene i realfag. Sammenlignet med andre land har vi få elever som gjør det ordentlig bra i disse fagene. Vi må få opp dette tallet, sa ministeren til Teknisk Ukeblad.
Det er som musikk i Arbeiderpartiets ører.
Les også: Her er verdens beste ingeniør- og teknologiuniversiteter
– Svært positivt
Marianne Aasen (Ap), som sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, regner nå med at kunnskapsministeren følger opp, og legger midler til flere matte- og naturfagstimer inn i statsbudsjettet.
– Det vil Arbeidepartiet være svært positive til. Norge har få naturfagstimer og mattetimer, spesielt på ungdomsskolenivå, så dette er et forslag som vi hilser velkommen. Det er også noe vi har prioritert i vårt program, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Aasen etterlyser spesielt mer matematikk på ungdomsskolentrinnet, og forklarer at elevene i dag ikke får det volumet med matteundervisning som er nødvendig for at de skal opp på det nivået som den norske skolen har ambisjoner om.
– De vi har snakket med påpeker at det handler om volum. Det er nesten umulig å komme opp på rett nivå, uten å kunne trene jevnt og trutt og vedlikeholde kunnskapen. I dag er det for lite undervisningstimer til at de får til å gå skikkelig i dybden, slik at kunnskapen sitter. Da er det kun de aller flinkeste elevene som henger med, sier hun.
Les også: – Her er det jobb for ingeniører i mange tiår fremover
Mer tid til hjelpemidler
Med flere timer til rådighet mener Ap-politikeren at skolene vil ha bedre mulighet til å ta i bruk alle de tilbudene som allerede finnes for å bedre realfagsundervisningen.
– Det er gjort svært mye, det finnes masse support på skolene som det er mulig å ta i bruk. Men slik skolehverdagen er nå, med få timer i matte og naturfag, blir lærerne halsende etter, for i det hele tatt komme seg gjennom pensum. Det gjør at de ikke har tid til å bruke alle disse hjelpemidlene, sier Aasen.
Hun mener dette vil kunne gjøre timene mer spennende, og bedre mulighet til dybdeundervisning.
– I tillegg er det et sett av andre tiltak som må til, for å bedre realfagsundervisningen. Det er i dag for eksempel ikke vanlig med egne klasserom som er laget for for eksempel kjemi og fysikk, det var en selvfølge før. I dag har man gjerne bærbart utstyr som brukes, men dette tar det igjen tid å flytte rundt på, påpeker poltikeren.
Mistet oljejobben: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
Vil ha oljeoppsagte inn i skolen
Mangel på realfagslærere er også et problem, mener Aasen, og her ser Ap for seg en løsning, for å fylle på med mer undervisningspersonell.
– Det er i dag mange i teknologimiljøer som må belage seg på omstilling, spesielt i olje- og gassbransjen, og vi har nå mulighet til å bruke den kompetansen inn i skolen, sier Aasen.
Hun mener det kan være en idé å benytte seg av alle dem som nå blir sagt opp, til å tenke nytt for skolen.
– Vi ser for oss at vi kan lage ordninger, hvor folk med realfagskompetanse som blir arbeidsledige, kan bruke tid på å hospitere i skolen. Vi bør tenke nytt rundt dette med naturfag og matte, og at vi ikke har nok realfagslærere er et problem. Da er dette en mulighet vi kan bruke, poengterer Ap-politikeren.
Les også: Norges teknologiske nivå er milevis bak andre vestlige land
Ny realfagsstrategi
Kunnskapsdepartementet legger i dag fram sin nye, og ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, en mer målrettet strategi for realfagene.
– Norske elever sliter mer med matematikk og naturfag enn elever i mange andre land. Å gjøre opplæringen i matematikk, naturfag og teknologi bedre og mer spennende er en viktig satsing for regjeringen, skriver Kunnskapsdepartementet i en melding.
I en kronikk i VG i dag (ikke på nett hos VG, men kronikken kan leses på Kunnskapsdepartementets nettsider) skriver ministeren, sammen med en rekke andre aktører, deriblant Tekna og Nito, om bakgrunnen for den nye strategien.
– I dag går nesten én av fire elever ut av ungdomsskolen uten å kunne regne skikkelig. De kan få store problemer med å fullføre videregående skole og å skaffe seg en jobb. Vi skal gjenreise realfagsnasjonen Norge. Da må elevene lære mer, skriver de i kronikken.
Her understrekes det også at Norge trenger mange dyktige realister i årene som kommer.
– For å utvikle grønn energi og omstille oljesektoren i en ny tid trenger vi ingeniører, teknologer og forskere i verdenstoppen.
Og innsatsen må starte i barnehagen, konkluderes det.
– Allerede på dette stadiet kan vi stimulere barnas interesse og forståelse. Nysgjerrighet og undring er et godt utgangspunkt for å skape interesse for realfag gjennom lek. Så skal barna få fordype seg i matematikk, naturfag og teknologi når de begynner på skolen, sammen med dyktige lærere.
«For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut
