– Vi har landet et trygt og ansvarlig budsjett sammen, innledet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under en pressekonferanse søndag formiddag.
Forhandlingene om neste års statsbudsjett har pågått siden mandag 13. november, og søndag formiddag varslet regjeringen at de har kommet til enighet med SV.
Øker barnetrygda
– For SV var det avgjørende å få på plass et budsjett som tar grep om de viktigste utfordringene i vår tid – dyrtiden, økonomiske forskjeller og behovet for omstilling for å ta vare på klima og natur, sa SV-leder Kirsti Bergstø.
Barnetrygda skal økes med 2400 kroner i året for barn over seks år. Det skal innføres gratis halvdagsplass på SFO for tredje trinn, studiestøtten skal økes med ti prosent, heter det i avtalen.
I tillegg skal minstesatsene for uføretrygdede, AAP-mottakere og KVP-mottakere økes med 6000 kroner fra 1. juli.
Åtte punkter
Dette er de viktigste endringene i statsbudsjettet fra regjeringens budsjettforslag i oktober, etter at Ap, Sp og SV i helgen ble enige om en avtale (påplussing i kroner i parentes):
* Skatter og avgifter øker med 1,3 milliarder kroner
* Barnetrygden for barn over 6 år økes med 2400 kroner i året (1,9 mrd. kroner)
* Det innføres gratis halvdagsplass på SFO for tredje trinn (880 mill. kroner)
* Studiestøtten økes med 10 prosent fra 1. august 2024. (277 mill. kroner)
* Rekrutteringstilskudd til Helse nord (200 mill. kroner)
* Grønn omstilling (Forskjellige satsinger på omtrent 4 mrd. kroner)
* Frivillig skogvern. (449 mill. kroner)
* Økt låneramme i Husbanken på 5 mrd. kroner.
Tar penger fra eksportfinansiering
I budsjettforliket reduseres skattelettet fra 6 milliarder til rundt 4,5 milliarder, og milliarder blir hentet i engangsinntekter.
240 av skattelette-millionene som forsvinner, kommer fra redusert trinnskatt, hvor trinn 5 reduseres fra 1,5 til 1,35 millioner kroner i inntekt.
.png){kind=logo}
Ellers regner regjeringen og SV å få inn en milliard ekstra fra refusjon på engangsavgift ved eksport. Den store inndekningen av statsbudsjettet kommer imidlertid fra Eksportfinansiering Norge (Eksfin), hvor partiene budsjetterer for 9 milliarder i økte inntekter.
– Vi er opptatt av å ikke øke oljepengebruken. Derfor har vi tatt penger fra Eksportfinansiering, så er det noen omprioriteringer her og der, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.
Eksfin tilbyr lån og garantier til norske eksportbedrifter, deres underleverandører, og utenlandske kjøpere.
Ifølge Vedum øker ikke størrelsen på statsbudsjettet, men penger omfordeles.
– Sluttsummen på kassalappen blir den samme.
Kritikk fra opposisjonen
Flere av opposisjonspartiene – både Rødt, MDG, Venstre, Frp, KrF og Høyre – kritiserer budsjettavtalen for å ikke hjelpe folk med hverdagsøkonomien.
MDG og Venstre kritiserer også regjeringen og SV for at de ikke bidrar til noe skifte i klima- og naturpolitikken med budsjettet som er lagt fram. Det er satt av omtrent fire milliarder kroner til ulike satsinger på grønn omstilling, i tillegg til at satsingen på frivillig skogvern økes til 449 millioner kroner.
– SV har dessverre ikke fått til noe for å omstille oljenæringen – Norges mest forurensende industri. Det er heller ingen store grep her som gjør det enklere og billigere for folk å leve miljøvennlig, skriver MDG i en pressemelding.
– Nå nærmer klimamålet i 2030 seg med stormskritt, og SV har skuslet bort snart en hel stortingsperiode uten å ha imponerende klimaresultater å vise til, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn.
