I det apen strakk ut armen for å plukke opp et brett med mat, kunne roboten «lese» apens intensjoner og bokstavelig talt ape etter den samme bevegelsen.
Henholdsvis 96 og 32 hårtynne elektroder ble satt inn hjernene til to aper – nærmere bestemt i tre hjerneområder som styrer planleggingsfasen til ulike bevegelser. Forskerne registrerte hjernesignaler fra hundrevis av hjerneceller som kom i kontakt med elektrodene, knyttet til ulike bevegelser som apene foretok seg. Ved hjelp av avansert datateknikk identifiserte forskerne mønstre i apenes planlegging av ulike gripebevegelser, og omformet disse til numeriske instruksjoner som kunne operere en robot.
– I det apens hjerne forberedte mønsteret som var nødvendig for å gjøre en bestemt bevegelse, registrerte vi det og sendte signalene til en datamaskin. I det apen startet selve bevegelsen, ble våre instruksjoner sendt til roboten, som foretok bevegelsen samtidig med apen, sier dr. Miguel A. L. Nicolelis ved Duke University til The New York Times.
Apens hjernesignaler ble også sendt over Internett til en annen robotarm ved the Massachusetts Institute of Technology (NIT).
– Det langsiktige målet med slike eksperimenter er å hjelpe personer med lammelser til å bevege seg igjen, ved hjelp av komplekse maskiner som kan operere ut fra menneskers tankekraft, forteller dr. Nicolelis.
Kappløpet for å utvikle maskiner som kan lese menneskets tanker begynte for mer enn 30 år siden, da forskere første gang satte elektroder inn i apehjerner. Til sin store overraskelse oppdaget forskerne at enkelte celler i enkelte deler av hjernen som kontrollerer bevegelser, fyrer av lenge før selve bevegelsen begynner.
Tilsvarende er det grunn til å anta at mennesker som ikke lenger kan føre signaler ut i ulike kroppsdeler, fortsatt kan gjennomføre denne «planleggingsfasen» i hjernen. Forskerne har nå altså greid å utnytte denne evnen i eksperiment.
Neste skritt på veien er å få apen til å tenke på og forberede bevegelsen, men få roboten til å faktisk utføre handlingen.
Å få til en sanntids robotbevegelse som følge av aktivitet i hjerneceller, er et viktig skritt i retning utviklingen av nevrologiske proteser. Men det vil fortsatt ta mange år før slike roboter er på markedet, skriver New York-avisen.
