KOMMENTAR
Nygaard påpeker at resultatene norske elverk oppnår er høsting av forfedrenes kloke beslutninger. Han kritiserer dermed både kraftbransjens selvgodhet og manglende vilje til investering i framtidens løsninger.
Lyse har da også skilt seg ut i norsk energibransje. Gjennom investeringer som ikke nødvendigvis lar seg begrunne i økonomenes regneark, har det tradisjonelle e-verket bygd både gassrør og bredbånd, samt lagt store vindkraftplaner. Og brukt 50 millioner kroner på senderettigheter for norsk fotball!
Om det siste er innenfor eller utenfor det et energiselskap bør satse på, bør være opp til eierne å vurdere.
Det er sannsynligvis denne vurderingsevnen som er energibransjens utfordring.
For i en næring der selskapene og produksjonsmidlene er under full offentlig kontroll, og hvor styre og eierskap i hovedsak håndteres av politisk valgte mennesker, kan det stilles spørsmål ved hvem som evner å kontrollere at energibransjens ledere leverer de resultater og gjør de investeringer de burde gjøre. Eller blir energilederne småkonger som leverer nok utbytte til uvitende eiere til å gjøre som de selv vil?
Nygaard påstår ikke at energibransjen ledes av apekatter. En slik påstand ville falt på sin egen urimelighet. Apekatter når sjelden alderen til en gjennomsnittlig norsk e-verksjef.
Problemet er heller ikke udugelige energiledere. Om enn noe konservative, finnes det mang en god e-verksjef i fedrelandet. Hovedspørsmålet er om styret og eiere evner å luke ut de som ikke er gode nok, samt å sette kursen for hva deres energiselskap skal bli i framtiden. Eller synes de også det er godt nok å være del av et lokalt kongedømme?
Kritiserer regjeringens fornybarsatsing
