Selv om Storskog og riksgrensen mot Russland i Øst-Finnmark den siste tiden er blitt mest kjent for flykningetrafikken, har grenseovergangen helt siden glasnost-tiden på 80-tallet vært en mye trafikert strekning for både privatreiser og næringstrafikk.
Åpningen både på norsk og russisk siden 28.september markerte både at den siste parsellen på litt over to kilometer på norsk side nå står ferdig, og at en siste parsell på russisk side på 17 kilometer også er ferdig. For trafikanter på strekningen Kirkenes – Murmask er vegstandarden blitt en helt annen enn for noen år siden.
Tøværet har påvirket grensetrafikken
– Men trafikken er blitt lavere enn det som lå i prognosene da vegen ble vedtatt, forteller prosjektleder Kåre Ramberg i Statens vegvesen.
– Da prosjektet ble vedtatt pekte prognosene veldig oppover. Økt handel og næringsvirksomhet på tvers av landegrensene gjorde at den gamle vegstrekningen ikke var dimensjonert for trafikkveksten. Denen positive utviklingen på begynnelsen av 2000-tallet stoppet imidlertid opp på grunn av politisk tøvær de senere år som følge av økonomiske straffetiltak iverksatt av vesten overfor Russland. ÅDT ligger nå på rundt 1400, langt under prognosene som ble lagt for trafikkutviklingen. Imidlertid har vi sett en liten økning i trafikken i det siste, mest som følge av billig diesel på russisk side og gunstigere valutaforhold for russerne å handle i Norge, forteller prosjektlederen.
To parseller åpnet samtidig
Strekningen Elvenes–Storskog sto ferdig i 2013, hvor det i stor grad var snakk om en utbedring av den eksisterende vegen. Parsellen, som nå står ferdig er bygget helt ny, er på ca to km. Får å få lagt den utenom bebyggelsen Elvenes, måtte den 680 meter lange Trifontunnelen bygges, som går rett over i den nye brua hvor Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden.
Rett før sommerferien ble trafikken satt på mellom Hesseng – Elvenes, mens bruken av av tunnelen og brua har måttet vente til nå. Hovedentreprenør har vært Veidekke, med blant annet Hæhre som stor underentreprenør.
– Dette er det største vegprosjektet i Øst-Finnmark på mange år, og har på alle måter vært et velllykket prosjekt, forteller Kåre Ramberg til Våre Vger.
Ett år etter planen
Imidlertid skjer åpningen ett år etter opprinnelig plan, fordi Statens vegvesen måtte avlyse den første anbudsutlysingen av bruarbeidet. Det skjedde etter at Skanska klaget på den førte tildelingen av oppdraget til HAK Entreprenør, som første til at Skanska ble tildelt oppdraget. Da HAK i sin tur klaget på den nye beslutningen, kom Statens vegvesen til at de hadde gjort flere feil i vurderingene av kvalifikasjonene hos tilbyderne. Dermed ble det besluttet å lyse hele bruprosjektet ut på nytt.
Denne gang var det et arbeidsfellesskap mellom Alta-firmaet HAK Entreprenør og tyske Schatbau Nordhausen Stahlbau som lå lavest, som til avtalt tid og prs har bygget den flotte stålbrua med et hovedspenn på 120 meter. Resten av brukonstruksjonen består av en plasstøpt betongplatebru på 184 meter.
Et landemerke i nord
Brua ble transportert ferdigmontert i en bue fra verftet i Wilhelmshaven til Bøkfjorden, en ikke risikofri reise, men som gikk fint. Monteringen var krevende der brua, som sto på lekteren på to «kjøretøy», hver med 96 styrbare hjul. Ved hjelp av disse ble brua dreid i posisjon, og ved bruk av tidevannet senket ned på brufundamentene med største nøyaktighet.
Resultatet er blitt et smykke av en brukonstruksjon, som for ettertiden vil stå et landemerke over den vakre Bøkfjorden – et symbol på de mange bånd befolkningen på hver siden av riksgrensen har og har hatt, storpolitiske hindringer til tross.
Russisk storsatsing på veg
Prosjektleder Kåre Ramberg kom inn som ny i Statens vegvesen ved oppstarten av siste parsell på prosjektet i 2014. Da kom han fra forskjellige jobber i privat næringsliv, også flere år i Russland, som gjør at han takler språket godt.
Som prosjektleder har han deltatt i vegsamarbeidet i Barentsregionen, blant annet en egen transportplan er utarbeidet av de fire berørte landene. Om nabolandet Russlands arbeid på vegsiden har han bare godt å si:
– Russland har satset sterkt på vegutbygging de siste årene, ikke bare på E105, men på alt av transportkorridorer i det store landet. På E105 har de bygget en mer påkostet veg enn oss, blant annet gjort mere arbeid med sidearealene. De er også blitt dyktige på trafikksikkerhetstiltak, forteller Kåre Ramberg i Statens vegvesen.
