Arbeiderpartiet klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide åpner for å diskutere leterefusjonsordningen, som gir milliarder tilbake til oljeselskapene.
– Vi kan ikke frede oljepolitikken, sier Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet til Klassekampen.
I dag tar staten 78 prosent av regningen for oljeselskaper som leter etter olje uten å gå med overskudd. I 2017 ble det utbetalt i alt 3,3 milliarder i leterefusjon, viser tall fra skatteetaten.
– Vi skal gi forutsigbarhet for bransjen, men flere og flere økonomer sier at vi har en litt for aktivistisk leterefusjonsordning, ikke bare på klimasiden, men også i forhold til fremtidig avkastning, sier Eide.
Topper i oljenæringen gikk i forrige uke hardt ut mot ungdomspartiene som vil avvikle oljenæringen innen 2035 og skrote leterefusjonsordningen.
Til Dagens Næringsliv sa oljeservicetopp Ståle Kyllingstad at han er «svært sjokkert» over at særlig AUF ikke har skjønt hvor mye oljenæringen betyr for norsk økonomi. Han mente skoleverket har sviktet fundamentalt når så mange unge ikke har forstått betydningen av oljesektoren for norsk økonomi.
- Fersk rapport: Oljebransjen melder om økt rekruttering (TU Ekstra)
Fallende etterspørsel
– Det er en ukledelig arroganse å antyde at ledere av viktige ungdomsorganisasjoner ikke skjønner at olje har bygd mye velstand. Det skjønner de, men de ser også hvilken retning dette går, og anbefaler å ta tak i dette nå, sier Eide.
Han mener næringen bør være med på en opplyst diskusjon om.
Norge må forberede seg på at oljens andel av rikdommen blir mye lavere i fremtiden, påpeker Eide.
- Trosset miljøadvarsler: Regjeringen ga rekordmange utvinningstillatelser for andre året på rad
Skuffende utspill
Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland, stortingsrepresentant fra Rogaland, kaller utspillet et slag under beltestedet på industrifolk i LO og hele Norge.
– Jeg synes det er fryktelig skuffende at det gamle industripartiet Arbeiderpartiet kan være så lite nyanserte. Dette er retorikk vi hører fra MDG og SV, sier Halleland til NTB.
Han sier dette er en næring som hele Norge har nytt godt av og at det er mange eksempler på feltutbygginger som aldri ville blitt noe av, hadde det ikke vært for leterefusjonsordningen.
- Et eksempel er Fenja. Det feltet kostet cirka to milliarder i refusjon, men gir oss 16–17 milliarder tilbake, påpeker han.
Halleland garanterer at det ikke blir noen endringer i leterefusjonsordningen så lenge dagens regjering har makten.
