Basert på en større undersøkelse blant universitets- og høgskolekandidater uteksaminert våren 2003, har Nifu funnet at hele 18 prosent av sivilingeniørene fortsatt var uten arbeid et halvt år etter eksamen.
Mange av dem med jobb har arbeid som ikke er i samsvar med utdanningen.
Basert på dette, har enkelte medier avlyst den lenge varslede ingeniørmangelen. I Aetat tror derimot underdirektør Hans Kruse at arbeidsmarkedet for gruppen sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende nå har passert bunnen.
Ingeniørmangelen kommer, derom hersker det liten tvil i Aetat. Statistisk sentralbyrå spår mangel på 5.000 ingeniører innen få år.
Også forskningsleder Lars Nerdrum hos Nifu avdramatiserer de høye ledighetstallene for 2003-kullet.
- Jeg vil tro det at de unge nyutdannede som kom ut i fjor vår har vært uheldig med timingen. Et stort "lager" av erfarne ingeniører er tilgjengelige på arbeidsmarkedet på grunn av bemanningsreduksjoner, nedleggelser eller utflytting. Samtidig er kravene til høy produktivitet skjerpet.
Nerdrum antyder også at økte krav til produktivitet fører til at mange bedrifter derfor ikke vil ha ansatte med liten erfaring. Dette bidrar til å gjøre det vanskeligere å entre arbeidsmarkedet for de yngste.
Undersøkelsen viser at de som har hatt avbrudd i studiene for å jobbe, eller som begynner senere fordi de er i jobb før studiet, kommer lettere inn på arbeidsmarkedet. Arbeidserfaring er gull verdt når unge skal søke jobb.
Nerdrum bekrefter at det dermed kan være lurt å vurdere et annet løp frem mot sivilingeniørtittelen enn rett fra videregående skole til universitet. En vei kan være ingeniørutdanning på høyskole, deretter jobbe for så å fortsette på NTNU eller annen undervisningsinstitusjon som gir siving-tittelen eller mastergrad.
- Men de med lavest utdanning er de som først må gå ved nedbemanning, så det kan vise seg farlig å gå ut i jobb før man er ferdig utdannet. Dessuten er det alltid vanskelig å vite hvordan arbeidsmarkedet er fire-fem år frem i tid, advarer Nerdrum.
Totalt var det 534 ledige i gruppen ved utgangen av april, 258 av dem i gruppen sivilingeniører. I 2003 utgjorde denne gruppen 500 ledige og bare 140 gikk uten jobb i 2001.
Mange er det uansett ikke. Når tallene splittes opp på fag, er ikke situasjonen egnet til å skremme noen.
17 kjemiingeniører går uten arbeid, 23 innen elkraftteknikk, 24 fra gruppen geofag, petroleumsfag og metallurgi, 88 i elektronikk og telekommunikasjon, 42 innen maskin- og marinteknikk.
På toppen finner vi gruppen andre sivilingeniører og tilsvarende utdanninger med 64 ledige.
