Årets VM-stav brekker ikke lett

Under ski-VM i 1982 brakk Oddvar Brå staven. Mange nordmenn husker det som det var i går og kan gjenfortelle akkurat hvor de var da det skjedde.

Les også: Derfor brakk staven

Selv i VM i Oslo i 2011 er ingen sikre på at ikke staven brekker, men sjansen for at det skal skje er veldig mye mindre enn for 29 år siden. Fremskrittene innen materialteknologi har vært formidable.

Og det trengs. Bare de siste ti årene har vi opplevd store endringer i stakemønster og frekvens som krever mye sterkere skistaver.

Staven til Brå, som også var produsert i karbonfiber, hadde en elastisitetsmodul (stivheten i materialet) på 210 GPa. Dagens staver kan varte opp med verdier fra 400 til 550 GPa.

Les også: Hele ski-VM kjøres på fiber

Kompositt

Det er karbonfiberne som tilfører de viktigste materialegenskapene, men de kunne ikke klart det alene. Fibrene trenger et bindemiddel for å holde dem sammen, et såkalt resin. Som regel brukes epoxy eller polyester, typiske tokomponent herdeplaster, som resiner. I andre sammenhenger enn skistaver kan man også bruke termoplaster.

Det er et poeng å bruke så lite resin som mulig for at mengden karbonfiber skal bli størst mulig. Moderne staver består av 30 til 40 prosent resin. Staven til Brå hadde 40 prosent resin, noe som var veldig bra i 1984.

En viktig egenskap, som er med å bestemme hvor sterk kompositten blir, er kompatibiliteten mellom resin og fiber. Jo sterkere de binder seg til hverandre jo bedre blir materialet. Siden Brå brakk staven er kompatibiliteten mellom resin og fiber blitt veldig mye bedre. Det er en viktig grunn til at materialkvaliteten er økt dramatisk. Men selv om materialene i kompositten er aldri så bra, er prosesskontroll helt avgjørende for sluttresultatet.

Toppstaver til alle

Selv om dagens eliteskiløpere går med skistaver som i praksis er de samme som kan kjøpes over disk får de en materialteknologisk oppfølging som er flyindustrien verdig. Swix toppmodell Triax er håndlaget og benytter svært kostbare materialer. Et par slike staver koster rundt 3000 kroner i butikken.

Begynte med staur

Den gang vikingene tok seg frem på ski var ikke skistavene funnet opp. I stedet brukte de en staur som de skjøv seg frem med. Da den moderne skisporten så dagens lys på 1800-tallet var skistavene på plass, og bambus ble brukt i stavmaterialene. Bambusen, eller Tonkin som den ble kalt, holdt seg lenge. Mange fabrikker produserte slike staver, men den største av dem, Liljedal, som ble kjøpt av Swix i 1974, revolusjonerte markedet på 60-tallet. Til VM i Oslo i 1966 lanserte de den såkalte VM-staven, som var produsert i aluminium. Sammenlignet med bambus var dette en stor forbedring av vekt og stivhet.

Mest aluminium

På tross av de moderne karbonstavene er det fremdeles Liljedals oppfinnelse fra 1966 som dominerer i markedet. En tredjedel av de skistavene som selges er ulike kvaliteter av karbonfiberkompositt, mens resten er basert på aluminium.

NRK er HD-klare til ski-VM: Nå kommer surround fra NRK

Vekt

De letteste og dyreste skistavene i karbonfiber har en rørvekt på bare 59 g/m, mens de tyngste i aluminium ligger på 118 g/m. I tillegg er de letteste stavene dobbelt så stive og har dobbelt så stor bruddstyrke som de i aluminium. Ulempen er at de ikke har like høy slagfasthet. Her er aluminium bedre.

Når en moderne karbonfiberstav brekker er det typisk etter et fall eller et krasj med andre løpere. I sprint er slike staver mer utsatt enn på en femmil.

Geometri

Den ideelle staven er så lett som mulig nederst. Det gir best mulig pendelbevegelse. Derfor er de fleste staver koniske slik at de er tynnest nederst.

I år introduserer Swix en også en utskiftbar trinse. Den er utført i et kompositt av korte karbonfibre i en polyamidplast med en spiss i hardmetall. Det betyr at man kan variere trinsen etter underlaget. En slik trinse veier bare litt over 3 gram. Til sammenlikning veide trinsen på VM-staven i 1966 15 gram.

I preparerte løyper er det en fordel å gå med det som kalles en stor racingtrinse, men på fjellet er en god gammeldags trinse med lærkryss uslåelig.

Håndtak

Selv om bambusen har havnet på historiens søppeldynge i skisporet lever naturmaterialet kork i beste velgående. De dyreste stavene har korkhåndtak. Det gir en bedre kombinasjon av isolasjon, styrke, overflatefriksjon og vekt enn noe kunstmateriale kan by på. I de dyre stavene er både håndtak og trinser slitedeler og beregnet på utskiftning.

Dyrere staver har også tekniske stropper som Profit og Triac som gir bedre støtte enn de tradisjonelle stropper. En enkel måte å forbedre egne staver er å anskaffe seg et par slike stopper som kan ettermonteres.

Avansert produksjon

Den tradisjonelle måten å produsere staver i karbonfiber har vært med såkalt krympetape. Staven formes rundt en konisk metallstang og krympetapen presser blandingen av plast og fiber sammen. Ulempen har vært at man får runde staver og rette staver og det er ikke alltid ønskelig.

For å komme seg unna begrensningen i metoden har Swix utviklet en såkalt blærestøpeteknikk som gjør at man kan lage komplekse geometrier. De er ikke bundet av å ha en konisk metallstang i senter som skal trekkes ut etter bruk. Staven støpes i en form og i senter ligger en slange av silikongummi. Mens staven herder settes slangen under trykk og presser sammen komposittet. Teknikken gir veldig god kontroll på trykket i prosessen og på luft i laminatet som elles vil virke som svakhetssoner.

Referanse: Kategoriansvarlig for skistaver i Swix, Svein Pedersen

VM på mobilen? Her er VM-appen

Les også: Alle får se VM