– I New York har vi det samme problemet som dere har i Oslo: Arkitekten er byggherrens slave. For å bryte ut av sirkelen må du gjøre bygget til ditt eget. Du må ta en risiko. Selv om byggenæringen ligger 50 år etter teknologiutviklingen, er det mulig å vise vei med pilotprosjekter, sier arkitekt Gregg Pasquarelli fra Shop Architects, til Teknisk Ukeblad.
Vi møtte Pasquarelli på konferansen The Changing Shape of Practice, arrangert av Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO).
Et sentralt tema var teknologioverføring fra innadvendte forskningsmiljøer til daglig praksis.
Sjef på byggeplassen
Gregg Pasquarelli har gjennom en rekke byggeprosjekter testet hvordan arkitekten kan finne tilbake til sin historiske rolle som generalist og sjef på byggeplassen.
Da Shop Architects i 2002 skulle konvertere et gammelt lagerbygg til boliger, reiste de til Paris og kjøpte 1000 zinkplater på 1 x 3 meter direkte fra produsenten.
– Ved hjelp av plasmakutter fikk vi skåret 4000 zinkpaneler til 22 protoformer. Hvert panel fikk en kode som anga hvor det skulle leveres, og når og hvordan det skulle monteres. Da vi hadde montert alle panelene fant vi et avvik på bare 7,9 millimeter.
Ifølge Pasquarelli var Porterhouse det første bygget i New York med regnskjerm i fasaden. Han mener dette bare var mulig fordi Shop var byggherre. Pasquarelli ringte Museum of Natural History og spurte om de kunne tallfeste vinkelen for duers sittekomfort. De svarte 33 grader.
– Vinkelen på alle utvendige karmer på bygget er 33 grader. Jeg kjøpte selv en leilighet i Porterhouse, og kan stolt slå fast at etter 15 år er det ennå ikke duebæsj på bygget. Vi risikerte alt og gjorde bygget til et forskningsprosjekt. At vi tjente penger på prosjektet er underordnet. Det viktige er at det ledet til en rekke større oppdrag, sier Pasquarelli.
Nå står Shop Architects bak en 434 meter høy skyskraper på Manhattan med adresse 111 West 57th Street, som skal stå ferdig i 2018. Fotavtrykket på 18,2 x 24 meter er ekstremt lite i forhold til tårnets høyde.
– De slankeste tårnene i verden har en slenderness ratio [forhold mellom bredde og høyde] på 18:1. Dette tårnet blir på 23,5:1. Med god margin blir dette tårnet dermed verdens slankeste bygg, sier Pasquarelli.
Svensk arkitekt er byggherre
White er et av de største arkitektselskapene i Skandinavia, med sine 900 ansatte fordelt på 16 ulike kontorer i Sverige, Norge, Danmark og England.
Arkitekt Jonas Runberger hos White forteller at de har vært byggherre på fire prosjekter. Tre av dem er leilighetsbygg. Ett er White sitt eget kontor. I Sverige kalles dette egenregiprosjekter.
– Det er en hard oppgave, selv for oss som er store. Vår idé har ikke vært å bli entreprenør, men vi tar oss av alt, vi kjøper inn alt. Så snart bygget er ferdig, selger vi det. Vi vil ikke eie ikke hus.
Runberger understreker at White aldri har vært totalentreprenør.
– Vi velger oppdrag der vi ser at det finnes viktig innovasjonspotensial. Vi er ikke interessert i, og kan heller ikke påta oss en entreprenørrolle i andre prosjekter, sier Runberger til Teknisk Ukeblad.
.png){kind=logo}
Ikke aktuelt for Snøhetta
Seniorarkitekt Kristian Edwards i Snøhetta sier han er imponert over risikoviljen til Shop architects, men tror ikke det er aktuelt for Snøhetta å overta rollen til store entreprenørselskaper.
– I designprosessen har vi et sterkt fokus på samarbeid, som inkluderer entreprenøren. Sett fra et risiko- og inntektsstandpunkt vil det være interessant å ta en større rolle, men i dag er det ikke aktuelt.
– Har Snøhetta kompetanse til å være totalentreprenør, teoretisk sett?
– Teoretisk sett, kanskje. Det er ihvertfall rom for en nytolkning av arkitektens rolle. Vi kan finne tilbake til rollen som generalist, sier Edwards til Teknisk Ukeblad.
Jomar Talsnes Heggdal, næringspolitisk rådgiver hos Byggenæringens landsforening (BNL) ser gjerne at arkitekter prøver seg som byggherre.
– Hvis arkitekter har lyst til å konkurrere, så er de velkommen. Jo flere som er med å konkurrere, jo bedre blir sluttresultatet.
