I 2005 og 2006 er utstrekningen av vinterisen rundt seks prosent mindre enn gjennomsnittet de siste 26 årene.
Tilbaketrekningen er også betydelig større enn det langsiktige svinnet i vinterisdekket, som er fra 1.5 til 2 prosent hvert tiår i samme tidsperiode, skriver New Scientist.
Sterkt bevis
Det har lenge vært kjent at varmere temperaturer har fått mer og mer is til å smelte på den nordlige halvkule om sommeren, og de siste fire sommerene har vist et rekordlite isdekke.
Ved å studere satelittbilder helt tilbake til 1979, er det nå bevist at mindre av smeltevannet fryser til is igjen om vinteren.
- Dette er det sterkeste beviset for global oppvarming i Arktis så langt, sier Josefino Comiso fra NASAs avdeling for kryosfæreforskning, som har gjennomført studiet.
Drivhusvirkning
Han får støtte fra forsker Mark Serreze ved den amerikanske datasentralen for snø og is ( NSIDC).
- Det er mye naturlig klimavariabilitet, så dette er kompleks vitenskap, men den beste forklaringen på det vi ser her er klare tegn på drivhusvirkning, sier han, og legger til at det er akkurat en så sterk global oppvarming de har forutsett de siste fem årene.
Siste to år verst
Comiso fant ut at fra 1979 til 2004 har mengden vinteris stort sett vært den samme, til tross for reduksjonene om sommeren.
Han tror den nylige tilbakegangen kommer av den kortere issesongen i Arktis, og uvanlig varme temperaturer om vinteren.
Serreze er enig, og sier at det er temperaturene om vinteren som skiller dette året fra tidligere år.
Frykter for dyrelivet
- Dersom vinterisens tilbaketrekning fortsetter, kan effekten bli inngående - spesielt for havpattedyrene, sier Comiso.
Isbjørner, som er avhenging av å kunne drive med isen for å jakte på sel, antas å rammes spesielt hardt av at ismengden minker.
I Hudson Bay i Canada har antall isbjørner sunket med 21 prosent, fra rundt 1200 bjørner i 1989, til 950 i 2004.
