ESAs eksperimentelle kommunikasjonssatellitt Artemis havnet i en for lav bane etter ytelsessvikten i Ariane 5 bærerakettens øverste trinn ved oppskytningen 12. juli i fjor. Ved bruk av en vanlig rakettmotor i satellitten ble den imidlertid ganske raskt hevet til 31.000 km slik at man unngikk skadevirkning av strålingen i Van Allen-beltet. For å spare flytende drivstoff til operasjon av Artemis var det nødvendig å bruke satellittens to ionmotorer for å komme videre opp i geostasjonær bane, og denne siste delen av banehevingen ble innledet 20. februar.
Ionmotorene skal være i drift nesten kontinuerlig, men skyvkraften er bare 0,015 N. Dermed vil ferden opp til nesten 36.000 km ta i overkant av 200 dager. Operasjonen er sammenlignet med det å flytte et digert, havgående fartøy med en påhengsmotor.
