Asfaltdagen 2006 i Oslo ble altså ikke bare til vederkvegelse for arrangøren Norsk Asfaltforenings medlemmer. Omorganiseringen til fem regioner kan, paradoksalt nok, være en årsak til stor bølgehøyde fra bestillersiden. Som jazzpianist og konferanseleder Helge Aalefjær fra Mesta sa da han ønsket velkommen: For første gang i Asfaltdagens lange historie var det mulig å få inn et ”Norge Rundt” på programmet. Innlegg fra 19 fylker er umulig. Innlegg fra fem regioner er mulig.
Det begynte med vind fra nord og senioringeniør Odd Danielsen.
- Det kjøres for fort og med for lav varme, asfalten løsner for fort. Dette er et håndverk, og mitt inntrykk er at entreprenører ikke takler at Vegvesenet ikke er på plass hele tiden. Logistikken kan virke nesten fraværende.
Men det er ikke snakk om elendighet, sa Danielsen litt mer forsonlig.
- Det meste er veldig bra utført, men det er mye slurv. Vi kan ikke skrive ned til minste detalj hvordan vi vil ha det. Dette må entreprenørene ta inn over seg. Mye slurv betyr unødvendige reklamasjoner og kan da ikke være bra for inntjeningen. I Region Nord opplevde vi i fjor at det beste og det verste arbeidet ble utført av samme entreprenør, sa Odd Danielsen.
-Store prisforskjeller
Hans kollega Sverre Digernes fra Region Midt tok stafettpinnen videre.
- Vi opplever store prisforskjeller på samme type arbeid i regionen. Vi må satse på kvalitet for de midlene vi har til asfaltering, kvalitet gir lengre levetid. Det må skapes et marked som innbyr til mest mulig konkurranse.
Harald Arne Midttun fra Region Vest la vekt på fjorårets rapportering av hendelser som har med helse, miljø og sikkerhet å gjøre. Eller snarere mangelen på slik rapportering.
- Vi fikk forbausende få HMS-rapporter om nesten-ulykker. Kan det skyldes for liten fokusering på HMS i bedriftene? undret han.
- Asfaltleggingen viser seg stadig å være for ujevn. Og ujevnhetene oppstår også fra dag til dag av det samme laget. Her har entreprenørfirmaene en utfordring, sa Midttun.
Loftshaug noe mildere
Senioringeniør Jens K. Lofthaug fra Region sør var litt mildere stemt.
- Kvaliteten på asfaltleggingen var uendret. Noe håndverk var dårlig, fastslo han. Men han hadde en positiv erfaring for byggherresiden fra 2005.
- Vi opplevde mindre prisvariasjon fra første til andre budrunde, og det er positivt, sa Lofthaug.
Sjefingeniør Torgrim Dahl i Region Øst var sistemann ut og framhevet de gode erfaringene med funksjonsbaserte kontrakter der entreprenøren belønnes for ekstra godt arbeid og straffes økonomisk hvis asfalteringen ikke holder mål.
- Da lønner det seg å satse på kvalitet. Oppfølging av kontraktene på kvalitet blir viktig i byggherrerollen, sa Dahl og gledet seg over at dekkelevetiden hadde økt fra 10,5 til 13,3 år siden 2000.
- Vi har for lave budsjetter, men økt dekkelevetid for det vi får utført er bra, sa Torgrim Dahl.
Pengemangel
Alle de fem regionrepresentantene viet stor oppmerksomhet til lave vedlikeholdsbudsjetter, altfor lite til asfaltering og et stadig større etterslep. Det som noen har kalt valgkamptillegget, ca. 70 millioner ekstra til asfaltering i fjor, hjalp lite. Tillegget ble spist opp av økte priser på bitumen, altså høyere oljepriser, ble det påpekt. Vi får ingen fart på vegvedlikeholdet i 2006, man setter derfor sin lit til at politikerne tar etterslepet på alvor i neste statsbudsjett.
Direktør Erik Storhaug i Mesta støttet varmt ønsket om mer penger til asfalt og dermed et mer forutsigbart Vegvesen.
- Og litt høyere priser, tilføyde han.
- Statens vegvesen opptrer fremdeles ikke som én kunde. Man er harde på avvik i noen regioner, i andre slipper man lettere unna.
Styrelederen i Asfaltentreprenørenes Forening (AEF), Bjørnar Broderstad fra NCC Roads, var tydelig ydmyk overfor kritikken fra bestillerne da han holdt innlegg om hvor bransjen står og hvor den går.
- Vi må ta kritikken av utførelse og HMS-arbeidet på alvor, sa Broderstad.
- Bransjen er i dag tonnfokusert og produksjonsorientert. Lønnsomheten er dårlig, vi er avhengig av politikerne. Bransjen har også et frynsete rykte, og det skyldes ikke bare Økokrims påstander om et asfaltkartell og etterforskningen som nå har pågått i tre år. Vi må endre oss og bli mer kundeorientert. Det blir flere funksjonskontrakter og færre asfaltfabrikker fordi bare 60 prosent av kapasiteten utnyttes. Dette er dyrt og dårlig økonomi.
De store blir større på godt og vondt. Det vil bli bevilget mer til vegvedlikehold, folk vil etter hvert si klart fra og rette fokus på dette, sa Broderstad.
Fabrikker
- Men asfaltprisen er for lav! Dessverre er asfalt noe som samfunnet ikke vil betale noe særlig for. Det godtas at det koster minst 500 kroner kvadratmeteren å legge parkett. Asfalt vil man bare betale en kvadratmeterpris på omkring 100 kroner for. Asfalt er høyteknologi, det har bransjen ikke klart å få fram godt nok, sa AEFs styreleder og foreslo en forbedring:
- Heretter sier vi alle asfaltfabrikker, ikke asfaltverk. Et verk er noe diffust, alle vet hva en fabrikk er.
