Av asiatiske land har Taiwan (8) og Singapore (10) rykket kraftig oppover på den listen Harvard-professor Michael Porter har laget for World Economic Forum.
Opprykket skyldes den innovasjonspolitikk bystaten har etablert, og som vurderes å ligge foran alle andre land. Kombinasjonen av utdannings-, forsknings-, utviklings- og instituttbygging og økonomiske insentivordninger vurderes til å være best sammen med landets effektive beskyttelse av intellektuelle retter. Dette fikk næringsminister Ansgar Gabrielsen litt innblikk i gjennom tre hektiske besøksdager i Singapore i slutten av januar.
Nødvendige ingredienser
Gjennom samtaler med ministere, presentasjoner, besøk til forskjellige offentlig organer og private bedrifter ble budskapet relativt entydig. Et sterkt engasjement fra den private sektor er en forutsetning for å lykkes. En opprydding og tilrettelegging på offentlig side kan være krevende, men er gjennomførbar, og Singapore har gjort mye og svært fort. Det skal være lettvint og effektivt å etablere et nytt selskap. Alle forskningsresultater skal vurderes for eventuelle forretningsmessige muligheter. De vanskeligste sidene er de som er mer kulturelt betinget. Singapore startet sin raske økonomiske vekst ved å tiltrekke seg store multinasjonale selskaper til et påregnelig og trygt økonomisk miljø. Nå er det behov for å få Singapores egen befolkning til å våge seg ut som entreprenører og samtidig invitere SMB-er og gründere fra utlandet. Innvandringspolitikken brukes som et virkemiddel i den økonomiske politikken.
Mens Singapore tidligere hadde ord på seg for å ha en politikk som i en barnehage, skal det nå bli større frihet til å gjøre det uvanlige og mer fargerike. Myndighetene blir mindre involvert i folks liv. Beslutninger må tas av den enkelte. Det er mye støtte å få, men risikoen og gevinstmulighetene ligger på privat side.
Offentlige tiltak
For en norsk statsråd var det nok overraskende å se at alle de store innovasjonsrettede programmene opererer med femårsbudsjetter. Det gir muligheter for mer langsiktig planlegging enn med årlige budsjetter og betydelig mulighet for å vurdere programmenes effektivitet. Likeledes fremstår det som noe uvant at A*STARs (Agency for Science, Technology and Research - Forskningsrådet) bare har to råd; ett for Science and Engineering og ett for Biomedical Research. Humaniora er dramatisk underrepresentert sammenliknet med Norge. Satsingen på biomedisin går bare tilbake til 2000.
Landet revurderte sin strategi for å sikre fortsatt rask økonomisk vekst. De besluttet å satse helhjertet på en kunnskapsintensiv industri som gir høy verdiskaping. Så langt ligger biomedisinsk industri an til å nå målet om en produksjonsverdi på 50 milliarder kroner i 2005. Noen få lokale bedrifter er med, men hovedtyngden er de velkjente internasjonale farmasøytiske selskapene.
Så kan man spørre seg, kan en slik rask omlegging av politikken gi resultater i form av innovative ideer og selskaper blant befolkningen? En antydning til svar kan vi finne i Far Eastern Economic Reviews fjerde utdeling av Young Inventors Award. Av om lag 90 nominerte oppfinnere, var mer enn 30 fra Singapore. En av disse tok gull og en annen fikk bronse.
