I løpet av fem år kan 3000 eventyrlystne få prøve romturisme. Billettprisen blir rundt 190.000 dollar men da får du også med et tredagers treningsprogram.
Kappløpet om å bli det første privatfinansierte fartøyet som kunne bære tre mennesker 100 kilometer ut i rommet og ned igjen, ble ikke overraskende vunnet av SpaceShipOne.
I tillegg skulle rakettflyet gjenta samme seanse innen to uker. 10 millioner dollar rikere ble vinneren av konkurransen som ble utlyst for å fart på den personlige romfartsrevolusjonen.
Utviklingen av SpaceShipOne er finansiert av Paul Allen, en av grunnleggerne av Microsoft. Det er luftbaronen Burt Rutan og hans selskap Scaled Composites som har bygget flyet.
Begge flyvingene til høyder over 100 kilometer fant sted fra Mojave-flyplassen i California. Den første flyvningen skjedde 29. september med 63 år gamle Michael W. Melvill. Da nådde rakettflyet en høyde på 102,9 km. Flyvning nummer to ble foretatt 4. oktober av den atskillig yngre Brian Binnie. Han nådde en høyde på 112,2 km.
Begge piloter var alene, og resten av en foreskrevet last på 270 kg, tilsvarende tre mennesker, besto av videoutstyr og personlig utvalgte gjenstander.
Dramatikk
På den første flyvningen ble SpaceShipOne sluppet fra det jetdrevne bæreflyet White Knight i en høyde av 15 km, og etter noen få sekunder tente Melvill den hybride rakettmotoren.
Han satte kurs nesten vertikalt oppover. Etter en brenntid på rundt 50 sekunder, ved 2,7 M, startet en serie på hele 29 rotasjoner langs lengdeaksen - først ved omkring 180 grader/s, deretter ved 140 grader/s.
Bakkekontrollen som overvåket dramatikken oppfordret Melvill til å slå av motoren, men han tøyde grensene og ventet til instrumentene viste at SpaceShipOne hadde nok energi til å nå 100 km.
Da motoren ble stoppet hadde den brent i 77 sekunder, og det var 12 sekunder før den ville ha blitt slått av automatisk.
På vei oppover ble atmosfæren raskt så tynn at aerodynamiske styreflater ikke virket. Melvill løste rotasjonsproblemet ved å heve halebommene og bakre del av vingene 65 grader, for så å bruke dysene med komprimert luft.
Romfartøyet var således stabilisert omkring 15 sekunder før det nådde toppunktet i den suborbitale banen. Derfra og ned til landing gikk så og si alt etter planen. Hele flyvningen hadde vart i 1 time og 24 minutter, hvorav White Knight brukte omkring en hel time på veien opp til slipphøyden.
Flyvning nummer to var langt mindre dramatisk. Binnie nådde 112,2 km, som er ny rekord for fly. Den gamle rekorden på 107,8 km var satt i 1963 av Joe Walker i en North American X-15.
Er dette starten på romturisme?
Den overbevisende seieren i Ansari X-Prize konkurransen er en milepæl i romfartshistorien og en stor oppmuntring for dem som ønsker å starte opp suborbitale flyvninger med betalende passasjerer.
Burt Rutans konsept har utvilsomt skaffet seg et forsprang. 27. september ble det annonsert en avtale som gir Virgin Group rett til å videreutvikle og bruke teknologien.
I dag eies teknologien av selskapet Mojave Aerospace Ventures, som ble opprettet av Microsoft-grunnleggeren og investoren Paul G. Allen etter at han besluttet å støtte Burt Rutans Scaled Composites med i overkant av 20 millioner dollar. Avtalen inngått mellom Virgin Group og Mojave Aerospace Ventures kan være verd opptil 21,5 millioner dollar de neste 15 år, avhengig av hvor mange romfartøyer som bygges.
Virgin Group har også inngått en intensjonsavtale med Scaled Composites om utvikling av en prototyp til et avansert, suborbitalt fartøy som skal kunne ta fem passasjerer. Investeringene kan komme opp i 100 millioner dollar inklusive bakke-infrastruktur, og meningen er at det nye Virgin Group selskapet Virgin Galactic skal begynne kommersiell virksomhet på to steder i USA.
.png){kind=logo}
Nye romfartøy
Overskuddet fra romturismen vil bli benyttet til utvikling av nye generasjoner romfartøy som forholdsvis rimelig kan føre betalende passasjerer opp i bane rundt Jorden, kanskje også til opphold i en kommersiell romstasjon.
Virgin Galactic håper å kunne starte suborbitale flyvninger i 2007, avhengig av sertifiserings- og sikkerhetskravene. Viktige retningslinjer i så måte kommer i The Commercial Space Launch Amendments Act of 2004, som i den politiske behandlingen er blitt hengende igjen i Senatet grunnet uenighet om detaljer. Naturlig nok blir det Federal Aviation Administration som skal føre kontroll med virksomheten i USA.
