Hjernens kunnskap om fysikk gjør astronauter til rene klossmajorer i ballspill. Det viser eksperimenter utført under forskningsferden Neurolab med romskipet Colombia. Et av målene var å undersøke effektene av romferder og mikrogravitet på nervesystemets funksjoner.
To konkurrerende teorier forsøker å forklare hvordan vi klargjør oss for å ta imot en ball. Den ene mener vi baserer oss på umiddelbar informasjon fra sansene våre.
Ballens posisjon og farten den kommer med, forteller hendene våre omtrent når vi skal gripe tak. Den andre teorien mener vi tar i bruk vår intuitive kunnskap om tyngdekraft og akselerasjon av fallende objekter til å gjette mer nøyaktig.
– Du kan bruke den kunnskapen til å forbedre overslaget for når ballen kommer, sier Joe McIntyre ved College de France til Nature. Han og kolleger har funnet ut at astronauter bommer oftere når de fanger baller uten tyngdekraft enn med.
McIntyres konklusjon er at hjernene våre inneholder en intern modell av tyngdekraft. Den bruker vi til å forutsi akselerasjon. Astronautenes ballmottak ble litt bedre i løpet av den 17 dager lange romferden. Likevel later det til at forventningen om tyngdekraft er hardnakket.
Hilde Kari Nylund
