Mark Showalter fra SETI Institute (Search for Extra-Terrestial Intelligence) i California har gjort det igjen: Oppdaget en ny, liten måne i solsystemet vårt; noe han gjort tidligere med Pan ved Saturn, Mab og Cupid ved Uranus og Kerberos og Styx ved Pluto.
Denne gangen er det en måne med en gjennomsnittlig radius på bare 18 kilometer (36 kilometer i diameter), og som befinner seg i det indre av Neptun-systemet, innenfor banen til Neptuns største måne Triton.
Oppdagelsen har skjedd ved hjelp av opptak fra romteleskopet Hubble i årene 2004–2005, 2009 og 2016.
Den lange tiden mellom de første observasjonene og oppdagelsen, skyldes at det har vært nødvendig å utvikle en helt ny teknikk for signalbehandling av bildene fra Hubble, forklarer Mark Showalter i en vitenskapelig artikkel som nettopp har blitt publisert i Nature.
Men allerede i et telegram til andre astronomer sendt ut 15. juli 2013, fortalte han om den nye månen ut fra de første datasettene fra 2004–2005 og 2009. Månen fikk opprinnelig navnet S/2004 N 1, men i september 2018 ble det endret til Neptun XIV.
I den nye artikkelen, med data fra 2016 som bekrefter oppdagelsen, kaller Showalter og medforfatterne hans den for Hippocamp.
- Ultima Thule: Er flat som en pannekake og rund som en valnøtt
Bildebehandling
Hvor lyssvake objekter kan være, og likevel kan finnes, bestemmes av integrasjonstiden. Den er for Neptuns indre system omkring 200–300 sekunder. Ved en lengre integrasjonstid vil bevegelsen til en måne nemlig forårsake uklare bilder.
Når man leter etter en måne, vet man likevel at den vil følge en forutsigbar bane. Ved å ta hensyn til dette på den rette måten, er det mulig å korrigere bildene og dermed øke den effektive integrasjonstiden – i dette aktuelle tilfellet helt opp til 37 minutter. Dermed kan man se ting som ellers ikke ville være mulig å se.
Det er for øvrig den samme teknikken som førte til oppdagelsen av Kuiperbelte-objektet Ultima Thule, som New Horizons fløy forbi på nyttårsdagen i år.
De indre månene
Voyager 2s passering i 1989 ga grunnlaget for oppdagelsen av seks måner rundt Neptun, innenfor Tritons bane.
Alle disse er sannsynligvis yngre enn Neptun selv, og først dannet etter at Neptun fanget inn Triton.
Nå kan Hippocamp legges til disse seks. Men da er det nok også slutt.
Etter å ha gått gjennom datamaterialet, konkluderer forskerne med at det ikke finnes flere måner større enn 24 kilometer i diameter innenfor banen til Proteus, som ligger ca. 200.000 kilometer unna planeten. Utenfor banen til Proteus skjuler det seg ingen måner som er større enn 20 kilometer, hevder de.
I tillegg til funnet av Hippocamp, har den nye analysemetoden også for første gang siden Voyager 2 gitt observasjoner av månen Naiad.
Ut fra Hippocamps bane mener forskerne at den lille månen har oppstått i forbindelse med et nedslag på Proteus, og hendelsen har etterlatt et krater med en størrelse på 100 km på denne månen. Både Hippocamp og Proteus beveger seg bort fra Neptun, slik også Månen beveger seg bort fra Jorden. De to Neptun-månene har også tidligere vært nærmere hverandre enn de er i dag.
Men det er ikke mulig totalt å utelukke at Hippocamp kan være dannet på annen måte.
Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.
- Uutforsket miniplanet: Snart kommer nærbildene fra solsystemets fjerneste objekt
