«Elvene som bærer mest vann har ikke navn, og de befinner seg ikke engang på land. De svever over hodene våre og kan dukke opp på kort varsel og bringe både ekstremregn og oversvømmelser.»
Slik beskriver fysiker og klimaforsker Bjørn Samset fenomenet atmosfæriske elver i sin spalte i Morgenbladet.
Selv om mest vann fra havet fordamper ved ekvator, der det er varmest, angår disse elvene også Norge i stor grad.
– Varm og fuktig luft blir sendt mot polene, og vi ligger midt i transportåren, sier Helge Drange, professor ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen.
Bruker en uke fra Karibien til Norge
Han tror at de atmosfæriske elvene vil slå inn over Norge også i år, en gang mellom august og november.
– Atmosfæriske elver er fuktig luft fra havet i sørvest, ofte en forlengelse av en orkan. Når restene kommer opp til Norge og treffer fjellene, blir dampen kjølt ned og skaper store nedbørsmengder, sier Drange.
Han sier at disse atmosfæriske bevegelsene skjer hele tiden, men særlig om sensommeren når tropene er på det varmeste.
– Da slår det mot nordøst som en vindusvisker, og det tar omtrent én uke før det når oss. Det er et eksempel på at jordens klimasystem absolutt er globalt. Det som skjer på vår kyst er helt styrt av det som skjer i Karibien, sier Drange.
Vil komme mer vann, oftere
Dette er en annen type ekstremnedbør enn de lokale skybruddene man gjerne ser om sommeren. Men i likhet med det lokale styrtregnet, vil også dette skje oftere ettersom temperaturen øker ved ekvator.
– Det har større innflytelse om det er varmt i tropene enn om det er varmt hos oss. Det gjør også at luften som kommer inneholder mer vann en tidligere, advarer Drange.
Orkaner i Mexicogulfen er et kjent årlig fenomen. Men hvorfor strømmer disse elvene alltid mot oss?
– Jorden varmes opp ved ekvator, mens det ved polene er tap av energi ved stråling til verdensrommet. Luften strømmer dit det er kaldt. Men siden jorden roterer, går ikke strømmene rett nordover, men også østover. Og vi ligger midt i vindbeltet, sier Drange.
Har tatt liv i Norge
Flere ganger har atmosfæriske elver skapt flom og ras i Norge. Høsten 2005 omkom tre personer da 19 hus ble skadet i voldsomt jordskred i Hatlestad Terasse sør for Bergen.
Høsten 2014 var det tre døgn med ekstremregn over Gudvangen, Flåm og Voss, som stengte både vei og jernbane.
– Vangsvatnet steg 7,5 meter på 3 døgn, så det er enorme mengder fuktighet som kan komme ned. Dette er farlig, og ingen kan stoppe nedbøren, sier Drange.
Også i fjor tømte en atmosfærisk elv seg over Vestlandet. Drange forteller at det samme skjer på den sørlige halvkule. Da går «elvestrømmen» sørøstover og rammer øyer i Stillehavet.
– I sør blokkerer Andesfjellene litt for disse armene, mens Skottland og Norge ligger midt i smørøyet, sier Drange.
