Dette dreier seg om mer enn konvensjonell seismikk. De seismiske undersøkelsene baserer seg på å lytte til svarene fra havbunnen når det skytes seismikk. Disse lydsignalene har hittil blitt omgjort til seismiske kart hvor geologene har søkt etter forkastninger og lommer som kan inneholde olje.
Ved Statoils forskningssenter på Rotvoll undersøker geologene om det er mulig å kople lyd til de seismiske sporene som settes i databasene ved rett og slett å scanne i gjennom databasen og tonsette denne. Arbeidet gjøres i Statoils senter for sans og samling. Svaret som forskerne får er som å høre en symfoni av Karl Heinz Stockhausen; atonal, men interessant. Det menneskelige øret er nemlig en langt bedre sensor enn øyet. Vi er i stand til å registrere små forandringer i frekvens, mens øyet har langt vanskeligere for å oppfatte endringer i fargespekteret.
