Vegdirektoratet leverer om en måned forslaget til ny Nasjonal transportplan (NTP) til politikerne.
Der blir det trolig anbefalt mer bygging av midtrekkverk på de mest trafikkerte veiene.
Det bekrefter sjefingeniør Sigurd Løtveit i trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet.
Selv om kostnadene er høye, vil det norske samfunn ikke "tape" på å bruke opp mot åtte milliarder kroner for å få ned antall møteulykker.
Tar livet av flest
– Det vil være galt av meg å røpe det endelige planforslaget, men det er ingen tvil om at trafikksikkerhetsarbeid vil være et høyt prioritert område i NTP 2010-2019, sier Løtveit.
Han har forfattet rapporten «Det er mulig å halvere antall drepte eller hardt skadde i veitrafikken innen 2020» som danner deler av grunnlaget for den kommende transportplanen.
Ett av mange forslag er at det innen 2020 bør være gjennomført tiltak for å hindre møteulykker på alle de høytrafikkerte stamveiene. Over halvparten av dem som dør i trafikken blir drept i denne typen ulykker.
Mest sikkerhet per krone
– Denne satsingen vil i hovedsak være på tofeltsveier. Det blir mye mer sikkerhet for pengene ved å sette opp et betongrekkverk enn å bygge en ny firefeltsvei, sier Løtveit.
Han forklarer at utgangspunktet er at de veiene som har fartsgrense 80 kilometer i timen og høyere og en ÅDT (trafikkmengde) på mer enn 8.000 kjøretøy i døgnet skal ha midtrekkverk.
På veier med ÅDT mellom 4 og 8.000 bygges det et meter bredt profilert midtfelt.
Åtte milliarder
– Samtidig er det klart at behovet er så stort at det er lite realistisk at vi klarer å gjennomføre dette innenfor rammene vi opererer med i dag, understreker sjefingeniøren.
Han har gjort et grovt kostnadsoverslag som tyder på at å bygge midtrekkverk og midtmarkering på de mest trafikkerte veiene vil koste cirka åtte milliarder kroner.
Bredde-kostnader
Mye av kostnadene er knyttet til nødvendig breddeutvidelse av veiene.
I regnestykket er det sett bort fra veier med 70-sone, som egentlig kunne ha behov for midtrekkverk og dermed fått høyere fartsgrense, og strekninger som etter all sannsynlighet får firefeltsvei i nær framtid.
– Grovt sett er dette tiltak som går i samfunnsøkonomisk balanse. Det er i hvert fall ikke tapsprosjekter, understreker Løtveit.
