FORSVAR

Åttende våpendonasjon fra Norge – denne gang er det Hellfire-missiler

160 missiler med tilhørende utstyr pluss nattoptikk er sendt til Ukraina.

Bildet er fra øvelsen Joint Viking i Finnmark 2017 hvor Kystjegerkommandoen benytter Hellfire-missiler.
Bildet er fra øvelsen Joint Viking i Finnmark 2017 hvor Kystjegerkommandoen benytter Hellfire-missiler. Foto: Jonny Karlsen, Forsvaret
8. sep. 2022 - 11:59

Våpen som opprinnelig ble anskaffet til Kystjegerkommandoen er sendt ut av Norge og donert til Ukraina.

Det dreier seg om cirka 160 Hellfire-missiler med tilhørende utskytnings- og ildledningsutstyr.

I tillegg er det sendt nattoptikk, lysforsterkningsbriller og- kikkerter. Dette er utstyr som er erstattet med nyere versjoner i Forsvaret. 

Det kunngjorde forsvarsminister Bjørn Arild Gram da han møtte forsvarsministre fra rundt 40 land på Ramstein i Tyskland i dag. Dette er det femte møtet i gruppa nasjoner som koordinerer videre militær støtte til Ukraina.

Klargjøring og opplæring

– Dette er et våpen som Ukraina har etterspurt og som vil være svært nyttig i deres kamp mot invasjonsstyrkene fra Russland. Missilene er relativt enkle å operere, og kan brukes både mot både sjø- og bakkemål, sier Gram.

I pressemeldinga fra Forsvarsdepartementet kommer det fram at Forsvaret har testet og klargjort missilene og utstyret, som nå er sendt ut av Norge.

Ukrainske operatører er gitt opplæring i bruk av Hellfire av norske instruktører. Hellfire-systemet ble opprinnelig anskaffet for såkalte lette missillag (LMB), senere integrert i kystjegerkommandoen, går mot slutten av sin levetid og er besluttet utfaset av Forsvaret.

Også Sverige offentliggjorde i starten av juni at de har donert tilsvarende våpen som der går under navnet Robot 17, basert på AGM-114C og som daværende Bofors videreutviklet.

Svenske amfibiesoldater sammen med Robot 17 i lavett. <i>Foto:  Bjarne Svensson/Försvarsmakten</i>
Svenske amfibiesoldater sammen med Robot 17 i lavett. Foto:  Bjarne Svensson/Försvarsmakten

Hellfire ble opprinnelig tatt fram for bruk på helikoptre mot stridsvogner og andre harde mål, men er siden videreutviklet i flere versjoner. De laserstyrte missilene (L-versjonen har radarsøker) har en effektiv rekkevidde opp til 8 kilometer.

Avhengig av industrien 

Med dette har Norge donert våpen og utstyr til Ukraina direkte og indirekte i åtte omganger.

Fra før dreier det seg om;

  • 4000 tusen panservernraketter av typen M72 LAW
  • 100 luftvernmissiler av typen Mistral
  • 22 M109A3GN artilleriskyts med ti tusen 155 mm-granater
  • 14 pansrede kjøretøy av typen Iveco LAV 3
  • Et ukjent antall Black Hornet 3-nanodroner og Nightfighter anti-dronesystemer verdt til sammen 190 millioner kroner i samarbeid med Storbritannia
  • Tre M270 MLRS («multiple launch rocket system») også dette sammen med britene.
  • Treningsstøtte og materiell til USAs donasjon av Nasams-luftvern

Framover vil donasjoner i mindre grad skje fra Forsvarets lagre.

– Vi og våre allierte har i stor grad hentet ut militært materiell fra egne lagre. Framover vil tett samarbeid med forsvarsindustrien blir helt nødvendig for å kunne opprettholde nødvendige leveranser av militært materiell til Ukraina. Dette bidrar også til at Ukraina får mer moderne og effektivt materiell, sier forsvarsministeren.

Et ferskt eksempel på dette, var da Norge og Storbritannia i august gjorde et avrop innenfor rammeavtalen Norge har med Teledyne Flir og bestilte Black Hornet 3-droner til Ukraina.

Luftvernbataljonen på Ørland på besøk til Rygge for å øve med Nasams III i 2020. Bildet viser blant annet en mobil utskytningsplattform (launcher).
Les også

Nasams-luftvern til Ukraina: Norge bidrar med materiell og opplæring

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.