– Automatiseringsutdanningen i videregående skoler står i fare for å legges ned på grunn av for få elever. Elevene ser at det er for få læreplasser i industrien og velger annen utdanning, fastslår Lorentz Klüwer fra Prosessindustriens Landsforening (PIL).
Må ha kompetanse
– Industrien må ha kompetente mennesker for å holde hjulene i gang og få ting til å virke, hevder Klüwer, som mener at det er for få læreplasser i forhold til industriens faktiske behov og utvikling. Konsekvensen er at industribedriftene sager av den grenen de sitter på. Han oppfordrer nå bedriftene til å ta større ansvar.
Et av problemene Klüwer peker på er at automatikere under opplæring krever mye oppfølging fra nøkkelpersoner i bedriftene. Dermed får bedriftene mindre nytte av sine beste fagfolk, som de ofte er sterkt avhengige av og utnytter maksimalt fra før.
– Fagfolkene ser som regel behovet, men pengefolket vurderer det anderledes, mener Klüwer. Økonomien kan være et hinder for å ta inn lærlinger. Som det er i dag blir den økonomiske støtten på 60.000 kroner ofte brukt opp før elevene kommer ut i bedriftene. Som regel er det opplæringskontorene som tar inn lærlinger til bedriftene. For disse kontorene har pengemangelen større negativ effekt enn for pengesterke industribedrifter.
Kjøper tjenester
– Et annet moment er at selskapene i stadig større grad kjøper tjenester fra utstyrsleverandørene, etter kraftige nedskjæringer på egne vedlikeholdsfolk, mener Jarann Wold-Pettersen fra Phillips Petroleum Company (PPC). Disse leverandørene tar sjelden inn lærlinger. Til tross for sterk reduksjon i sin egen fagarbeiderstab har PPC likevel valgt å ta inn like mange lærlinger som før.
– Siden vi ikke trenger folk får lærlingene ikke jobb hos oss når de er ferdig utdannet. Men vi gir dem en så god opplæring hos oss at vi håper å få mange av dem tilbake om tre til fire år, når vi får behov for bemanningsøkning, sier Wold-Pettersen.
Norske Skog Union har også like mange læreplasser for automatikere som før, men har problemer med at andre bedrifter stjeler lærlingene ved å lokke med høyere lønn, forteller Jan Petter Hestvik .
– Det er fare for at disse bedriftene strekker strikken og bruker lærlingene til selvstendig arbeid. Hvordan skal de elles få valuta for pengene, spør Hestvik.
Vil ha lærlinger
Selv om opplæringskontorene er det primære virkemiddelet for rekruttering til industrien, annonserer PPC heller selv etter lærlinger.
– Kontorene har ikke god nok oversikt. Elevene er flinke til å selge seg selv, og sier ikke alltid fra til opplæringskontoret når de får læreplass, mener Wold-Pettersen.
Lorentz Klüwer fra PIL er sterkt bekymret over utviklingen. – Det er mindre arbeidskrevende enn mange bedrifter tror å ta inn lærlinger. Opplæringskontorene tar seg av rekruttering, administrative oppgaver og kontakten med myndighetene. Dermed er industribedriftenes oppgave begrenset til å ta seg av selve opplæringen, sier han.
VEGRER: Få elever har lyst til å ta utdanning innen automatisering. Mangel på læreplasser i industrien er hovedårsaken, ifølge Prosessindustriens Landsforening. På Eliaden 2000 gjør imidlertid bransjens framtidige fagfolk seg gjeldende. Foto: Atle Abelsen
Simulerer prosessen
Kongsberg Simrad trekker offshoreerfaringen på land og industrierfaringen offshore i sitt integrerte sikkerhets- og automatiseringssystem.
Av Claude R. Olsen
Konkurransen om de store offshoreoppdragene er beinhard, også rundt Snorre B. Kongsberg Simrad ble valgt til å levere kontrollsystemene for styringen og posisjoneringer av selve plattformen, mens Siemens ble foretrukket som leverandør av prosesskontrollsystemet. Men Kongsberg Simrad fikk likevel inn et stikk.
På Snorre B ble Kongsberg Simrads system valgt for å simulere løsningene fra konkurrenten Siemens, som altså må tåle å bli kontrollert av Kongsberg Simrad.
På Eliaden viser Kongsberg Simrad det integrerte sikkerhets- og automatiseringsssystem AIM 2000. Det knytter alle deler av styrings- og kontrollsystemene fra ingeniøren begynner design av en prosess til anlegget er i full drift. Modulen for simulering gjør at hele prosessen kan testes ut før en eneste ventil er satt på plass.
Også ute i prosessen skjer nyutvikling, med en ny modul for fjernstyring helintegrerte enheter fra Stahl i EX-områder og brannvarsling fra Autronica.
– Det har vært viktig å utvikle et helhetlig system som omfatter alle deler, sier Knut Johansen , salg og markedsføringssjef for prosessautomatisering.
Lindesnes
Selv om Åsgard-utbyggingen og Snorre-utbyggingen ruver i ordreboka til Kongsberg Simrad, er industrioppdragene like viktige for det norske alternativet til floraen av multinasjonale konsern som leverer automatiseringssystemer. I desember er den nye fabrikken til Nycomed på Lindesnes klar til prøveproduksjon. Kongsberg Simrad ble i januar i år valgt som strategisk samarbeidspartner på styringssystemene. Avtalen til seks-syv millioner kroner er samtidig en viktig referanse i denne industrien.
Fabrikken på Lindesnes begynner testproduksjon i desember i år med vannkjøring før den egentlige medisinproduksjonen begynner.
– Det er full fart i den famasøytiske industrien og finkjemikalieindustri som investerer som aldri før, sier Tom Kjærsgaard, leder for industrielle prosessautomatiseringssystemer i Kongsberg Simrad.
Jente med kablingskunnskaper
En jente har utemerket seg sterkt i forbindelse med et spørreskjema instrumentprodusenten Fluke har laget om en ny standard for kategori 5 datanettverksinstallasjon.
Av Knut Strøm
– Ikke bare er jenta som arbeider hos Bravida (tidligere Telenor Installasjon) i Skien den eneste som så langt har svart riktig på alle spørsmål. Hun var også imponerende rask til å fylle ut skjemaet, sier Espen Øien , ansvarlig for nettverksutstyret i Fluke Norge. Vinneren av konkurransen får en weekend-tur til en verdi av 5000 kroner.
Øien påpeker at det er mange som ikke kjenner til den nye standarden for kategori 5 kablingsinstallasjon. – Tidligere hadde vi normen EN 50173, men nå har vi fått i tillegg EN50173/A1:2000, sier han. Den nye standarden er kommet inn for å ha mulighet til å lage 1 Gbit/s nettverksløsning basert på de samme komponentene. Neste år kommer et tredje tillegg som vil få betegnelsen EN50173 kat.5e.
– For oss som instrumentleverandør, betyr de nye standardene enda strengere krav til testparametre, sier Øien. Forskjellen på den nye den gamle standarden for kategori 5 er at man sender og mottar på samme trådpar. Dette krever nye testparametre for å måle returtap og fjernende krysstale.
Øien hevder at mange installatører ikke er klar over at det er kommet en ny standard som må legges til grunn ved testing av nettverksinstallasjonen på nye anlegg. Det betyr kort og godt at installatørene må bytte ut sin gamle kabeltester for å kunne teste dette.
TESTER. Fluke har introdusert instrumentet DSP-4000 som dekker den nye standarden for kategori 5. Her demonstrerer Espen Øien fra Fluke frem instrumentet på standen til sin største distributør, Jørgen Holmefjord AS. Foto: Knut A. Strøm
Automatiseringsinstallatøren kommer
Automatikere kan snart få lov til å jobbe som bedriftselektrikere. Nye forskrifter er på gang.
Av Hugo Ryvik
Nå kan automatikere snart fungere som bedriftselektrikere uten bistand fra elektromontører med fagsertifikat. Bjørnar Brattbakk fra Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) redegjorde dette for tekblad.no på Eliaden. En arbeidsgruppe i Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering (IFEA)har utarbeidet et forslag om å introdusere begrepet automatiseringsinstallatør i en ny opplæringsplanen for automatiseringsfagene. Forslaget har støtte fra Teknologibedriftenes Landsforening (TBL)
– Dette innebærer at automatiseringsfagene blir sturene som bedriftselektrikere. I autorisasjonsforskriftene står det at kun elektrikere med fagbrev Gruppe L kan jobbe som bedriftselektrikere. Det har vi valgt å gå bort fra. I de nye kvalifikasjonsforskriftene har automatiseringsfagene fått sin plass, sier Brattbakk.
Innleie
Forskriftene har gjort det problematisk for automatikere på små og mellomstore industribedrifter å utføre reparasjoner, drift- og vedlikeholdsarbeid på elektriske anlegg uten å leie inn folk utenfra. Den nye ordningen som er på gang innebærer at automatikere kan utføre slikt arbeid fra siste fordelingstavle og ut i fabrikkområdet. Ved nyinstallasjoner må det fortsatt installatører til, men maskiner som teknisk tilsvarer de eksisterende kan byttes av automatikere, så fremt det ike innebærer en lastendring, forteller Brattbakk.
En arbeidsgruppe med folk fra Ifea og TBL skal legge fram en skisse for ny autoriseringsordning for PE innen 21. juli.
Forsinket strømkommunikasjon
Kommunikasjon over strømforsyningsnettet er fortsatt et hett tema i energiforsyningen. Men mangel på kommersielt tilgjengelig utstyr har lagt en demper på utviklingstakten.
NITOs seminar på Eliaden 2000 om kommunikasjon over strømforsyningsnettet vitner om stor aktivitet i energiforsyningen på ulike nivåer innen dette området. Et tredvetall seminardeltagere er riktignok langt mindre enn ved tilsvarende arrangement for to år siden, som samlet ca 90 deltagere.
– Vi drukner litt i all viraken i forbindelse med utstillingen og andre Eliade-arrangementer, sier markedsdirektør i Lyse Energi, Asbjørn Høivik , møteleder for seminarets første dag. – Temaet er dessuten grundig belyst på andre tilsvarende seminarer slik at en god del av informasjonsbehovet er dekket.
Mangler utstyr
Høivik mener likevel at den viktigste årsaken til det lave deltagerantallet er at praktisk anvendelse av kommunikasjon over strømforsyningsnettet er vesentlig forsinket i forhold til tidligere antagelser. Mange trodde på et snarlig gjennombrudd, som imidlertid ikke kom.
– Allerede for to år siden kunne vi demonstrere IP-telefoni og Internett over strømnettet. Men dette finnes ennå ikke som kommersielt tilbud noe sted i Norge, sier Høivik.
Lyse Energi var tidlig ute med et pilotprosjekt i Stavanger gjennom samarbeidsselskapet Elcom AS, som de foreløpig eier på 50/50 basis med Communiq AS. De ligger langt etter den opprinnelige tidsplanen, men skal nå være godt på vei mot et ferdig produkt.
Seddelpresse
Likevel er det mange som har tro på at kommunikasjon skal bli energiverkenes nye seddelpresse.
– Vi har alle forutsetningene til å lykkes på dette området. Vi har strømnettet, verdens mest finmaskede nett, vi har alle nødvendige tillatelser til å grave og legge nett, vi har 100 års erfaring i å drive nettet, og ikke minst; vi har vår kundedatabase, sier Per Wigren i svenske Ewicom, et selskap i Sydkraft-gruppen.
Men også hans selskap har støtt på utstyrsproblematikken. – Etter fjorårets testprosjekt med bred dekning i svenske medier fikk vi en pågang større enn alle forventninger. Vi etablerte raskt mulighet for registrering av interesse over Internett hvor vi i løpet av kort tid hadde 7000 interessenter. Så en dag i september i fjor fikk vi beskjed om at vår utsstyrsleverandør ikke lenger ville satse på området!
Men Sydkraft ga seg ikke. Pioneren ga opp, men teknikken lever videre.
SNART: – Vi har nå funnet en ny leverandør, og neste år skal vi være på markedet med et kommersielt tilbud, sier Wigren. Foto: Atle Abelsen
Alle bildene på disse sidene er tatt med Nikon D1 digitalt kamera fra Interfoto AS
