Bedre råvareutbytte og smartere automatisering skal gi økt konkurransekraft.
Konkurransen fra verdensmarkedet tvinger norske sjømatforedlere til å investere i automatisering og rasjonalisering.
- Som høykostland må vi være flinkest til å ta i bruk avansert teknologi. Vi må øke kvaliteten ytterligere, og kutte driftskostnadene. Skånsom råvarebehandling er avgjørende for å bevare den høye kvaliteten vi ønsker. Best kvalitet gir best pris. Det sier prosjektleder Kristian Prytz i FHL.
Ekstreme krav
Utviklingsprosjektene baserer seg på disse kravene og stiller ekstreme krav til hygiene, lav temperatur og skånsom behandling. Forskningen går også på intern logistikk og ønsket om full sporbarhet fra levende råvare til kjøle/frysedisk.
- Vi har over tretti års erfaring med industriell foredling av reker. I begynnelsen jobbet man 100 prosent for hånd. Selvsagt ble damene etter hvert lei av å pille reker, så de første maskinene som pillet ble sett på som rene velsignelsen, sier Prytz videre.
Nå er rekefabrikkene nærmest helautomatisert: I dag kommer frosne reker inn fra trålerne som blokk, går i tining, og havner i maskinene. Ut kommer de ferdig renset. Om det fortsatt finnes reker i stimen med hode og/eller hale, fjernes dette raskt og sikkert.
Stort behov
Behovet er stort for automatiske løsninger i den øvrige sjømatindustrien. Prytz synes det er trist at norsk maskinindustri ikke ser ut til å ha funnet denne bransjen interessant nok. Maskiner for slikt arbeid er i stor grad danske, tyske, islandske, hollandske og belgiske: De kan også være canadiske eller fra USA.
Behovet er stort også i Norge - for helfisk er det for eksempel viktig å finne løsninger på flytting og posisjonering, rask og skånsom filetering, fjerning av bein, trimming av filet, utnyttelse av restkjøtt og ikke minst konstant måling av kvalitetsparametre. Filetering er en sak, bein frifilet en annen.
Det pågår et grundig utviklingsarbeid der målet er å finne teknikker for sikker fjerning av bein fra såkalt pre-rigor-filet av laks. Dette er filet nettopp skåret av fisken, rett etter slakting.
Vekk med beina!
- Når det gjelder bein, er det helt klart at så vel konsumenter som andre kjøpere er sterkt interessert i hvitfisk (sei, torsk, hvitting, kolje osv.) som er garantert beinfri. For å sikre at beina er tatt, vil vi dessuten få tatt røntgenbilde av hver filet. Dette vil gi høyere utbytte og lavere lønnskostnader - for ikke å snakke om lettere og enklere arbeid, sier Prytz.
En annen teknikk de er på jakt etter, er automatisk renskjæring og pussing av filetene. Jobben her er å fjerne parasitter og blodflekker, og å skjære vekk skinnrester som kan ha blitt sittende igjen fra fileteringen. Når fileten trimmes fjerner en robot finner, fettpartier og buklist; dette går til en egen bane og danner utgangsmateriale for andre sjømatprodukter.
Det er også et ønske om å få mer penger ut av produktene ved å foredle ryggbein, hoder og nakker - pluss at bransjen ønsker seg en kvalitetssortering av lever og rogn.
Kvalitetssjekk
- Vi er dessuten nødt til å få på plass en automatisert måling av egenskaper som brukes til å sortere fisk ut fra ulike bruksområder og kundegrupper, understreker Prytz. Slik sortering vil for eksempel gå på farge, fettinnhold, vanninnhold og form og størrelse. Det er etter hans mening lett å se at det her trengs så vel godt robotsyn, som gode programmer.
