Alexei Abrikosov lyktes i å forklare det som gjør det mulig for enkelte metaller samtidig å være superledende og magnetiske.
Disse materialene kalles Type II Superledere. Han baserte sin forskning på tidligere arbeider vedr. materialer av Type I. Denne forskningen ble drevet av Vitalij Ginzburg helt fra femtitallet.
Flytende helium på sin side, kan bli en supervæske - et superfluid, hvis viskositet helt forsvinner ved lave temperaturer.
Atomer av den sjeldne isotoptypen helium-3 danner her par analogt med forekomsten av de elektronpar som gjør metaller superledende.
Teorien om hvordan slike elektronpar samvirker ble lansert alt på 70-tallet av prisvinner Anthony Leggett.
Han utviklet da den avgjørende teorien som forklarer fenomenene. Nyere studier viser hvordan de ordnede strukturene går over i en tilstand av kaos; et av de uløste problemene i klassisk fysikk.
