FORSVAR

Avanserte høyttalere: Siste skrik innen minekrigføring monteres på gamle skip

Minesveiperne får noen år med ny teknologi før ubemannede farkoster overtar.

Skyteøvelse om bord på minesveiperen KNM Otra mens fartøyet var en del av Standing NATO Mine Countermeasures Group 1 (SNMCMG1) på oppdrag i Oslofjorden i 2020. Dette er Mistral-missiler som brukes mot trusler fra lufta, ikke fra under vann.
Skyteøvelse om bord på minesveiperen KNM Otra mens fartøyet var en del av Standing NATO Mine Countermeasures Group 1 (SNMCMG1) på oppdrag i Oslofjorden i 2020. Dette er Mistral-missiler som brukes mot trusler fra lufta, ikke fra under vann. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
7. mai 2021 - 19:00

Sjøforsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og norsk industri ledet av Kongsberg-gruppen har i flere år jobbet med å utvikle nye systemer for autonom minejakt.

I det klassiske trekantsamarbeidet skal det tas fram mineryddingsløsninger som er billigere, mer effektive og ikke minst mindre risikable for personell.

Målet er at systemet skal være på plass innen 2028 og erstatte dagens minesveipere i Alta-klassen og minejaktfartøyer i Oksøy-klassen.

Deler av teknologien skal tas i bruk før den tid, og den debuterer på dagens bemannede minesveipere. De må holde ut noen år lenger enn opprinnelig planlagt. De siste leveårene blir med den aller nyeste sveipeteknologien, som egentlig er tatt fram for ubemannede båter.

Her er Patria Nemo-bombekasteren montert på en AMV, også den produsert av Patria. Dersom test og demonstrasjon blir vellykket, vil den amerikanske hæren kjøpe inn denne typen våpen produsert på Kongsberg-fabrikken i Pennsylvania.
Les også

Finsk bombekaster kan bli produsert på Kongsbergs suksessfabrikk i USA

Lettere minesveip

Det er mye ny teknologi som må utvikles og ei lang rekke utfordringer som må løses før Sjøforsvaret kan sette i gang med autonom minerydding.

FFI har påpekt at dette kan ses på som et pilotprosjekt for innføring av autonome, modulære systemer flere steder i Forsvaret. De skriver at de i dette arbeidet bruker en miks av praktisk og teoretisk forskning, der fagfeltene spenner fra automatisk beslutningstaking, programmering av kontrollsystem og bruk av maskinlæring til maskinsyn.

Fra testing av det nye og lettere minesveipet i august 2020. <i>Foto: FFI</i>
Fra testing av det nye og lettere minesveipet i august 2020. Foto: FFI

Ved siden av autonomi og alt som sokner til, handler det for eksempel også om å utvikle systemer som er lettere og mer kompakte enn dagens, slik at de kan brukes på ubemannede overflatefartøy som vil være betydelig mindre enn dagens bemannede.

FFI og H. Henriksen AS har utviklet en prototyp på nye, lettere minesveip, og en variant av dette gjennomgikk grundig testing i skjærgården utenfor Bergen i fjor sommer, ifølge en artikkel hos FFI.

H. Henriksen produserer også systemet for sjøsetting og innhenting av undervannsfarkosten Hugin («launch and recovery», LARS).

Nå er det klart at det oppgraderte minesveipet skal ha akustiske sveipekilder fra finske Patria, som ifølge Forsvarsmateriell (FMA) var selskapet som kunne tilby et system med den beste kombinasjonen av akustiske egenskaper og lav vekt.

Høy effekt, lav vekt

Da avtalen om det som kalles Patria Sonac ACS ble meldt 20. april, uttalte selskapet at dette er en meget viktig milepæl for dem i deres strategiske arbeid med å bli en ledende leverandør av utstyr for ubåt- og minejakt.

Første leveranse av de akustiske sveipekildene, som kan etterligne eller spille av opptak av lyden fra overflate- eller undervannssignaturer, skal skje i løpet av andre kvartal 2022, og kontrakten er verdt cirka 45 millioner kroner.

Vis mer

I tillegg til å produsere det som beskrives som svært bra lydkvalitet, har Patria ifølge FMA lykkes med å utvikle et system som leverer høy effekt samtidig som vekten er holdt nede.

Prosjektleder Dag Jarle Archer-Lure fra Forsvarsmateriell maritime kapasiteter forklarer at oppgaven til den akustiske kilden kort fortalt er å etterligne lyden som kommer fra maskineri og propell på et sivilt eller militært fartøy.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Tre tips til deg som er ny i lederrollen
Tre tips til deg som er ny i lederrollen
Det nye, lettere minesveipet, som klargjøres for ubemannede operasjoner, utstyres med Patria Sonac ACS. <i>Foto:  Patria</i>
Det nye, lettere minesveipet, som klargjøres for ubemannede operasjoner, utstyres med Patria Sonac ACS. Foto:  Patria

Denne lyden kan brukes av sjøminer for å avgjøre om det er en båt i nærheten og hvilken type båt det er. Lydkvaliteten fra den akustiske kilden må derfor være så bra at minen tror den kommer fra et fartøy og dermed blir lurt til å eksplodere.

– Patrias teknologi er svært avansert og er i praksis en kraftig undervannshøyttaler med flere høyttalerelementer som dekker ulike frekvensområder. Kilden deres kan spille av vanlige lydfiler og kan derfor sammenlignes med stereoanlegget hjemme i stuen vår – bare under vann, skriver Archer-Lure i en e-post til Teknisk Ukeblad.

To korvetter føres gjennom et minefelt av minerydderen KNM Måløy under øvelsen TG 21-2 i Nord-Norge i mars 2021.
Les også

Blant verdens raskeste marinefartøyer: Etter tapet av «Helge Ingstad» må Skjold-korvettene få nye våpen

Levetidsforlengelse

For halvannet år siden var det tydelig at utviklingsprosjektet Fremtidig maritim minemottiltakskapasitet hadde støtt på noen skjær i sjøen.

Da varslet forsvarsledelsen at begge de to gjenværende minesveiperne i Alta-klassen og to av de tre gjenværende minejaktfartøyene i Oksøy-klassen måtte levetidsforlenges ut over 2025. Årsaken var risiko for at autonome fartøyer med sveip var lengre unna realisering enn opprinnelig planlagt.

Alle fartøyene ble bygget av Kværner Mandal fra 1990 og levert Sjøforsvaret i perioden 1994-1997. KNM Otra og KNM Rauma skal oppdateres med det nye sveipet neste år.

Minesveiperen KNM Otra i Oslofjorden i 2020. Sammen med søsterskipet KNM Rauma skal det tjenestegjøre fram til 2028, men med ny teknologi om bord.  <i>Foto:  Torbjørn Kjosvold/Forsvaret</i>
Minesveiperen KNM Otra i Oslofjorden i 2020. Sammen med søsterskipet KNM Rauma skal det tjenestegjøre fram til 2028, men med ny teknologi om bord.  Foto:  Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

– Ved å teste og innføre den nye sveipeteknologien i Sjøforsvaret allerede nå, står vi bedre rustet når det ubemannede systemet er klart, forklarte orlogskaptein Bjarte Haugsvær i FFI-artikkelen i fjor.

Den kommende teknologien innenfor det som kalles MCM (minemottiltak, «mine counter measures») kan minst føres tilbake til 2015, da Forsvarsdepartementet besluttet å starte konseptstudier for framtidige systemer til å finne og fjerne miner.

Den helt sentrale komponenten Hugin, som er en undervannsfarkost (AUV), har eksistert siden tidlig 1990-tall og blitt kontinuerlig oppgradert. En av de første milepælene ble passert for fire år siden, da Forsvarsmateriell bestilte fire nye, komplette Hugin-systemer.

Moderskip utenfor faresonen

Helt overordnet og stikkordsmessig ligger det an til at konseptet blir omtrent slik: 

Hugin kartlegger havbunnen og brukes til deteksjon, klassifisering og identifisering av miner.

Eventuelle miner som oppdages, uskadeliggjøres med et fjernstyrt engangsvåpen som sendes ut fra et ubemannet overflatefartøy (USV) som også er «hangarskip» for to AUV-er.

Illustrasjon av minerydding slik det kan foregå om noen år: Autonome ubåter og småbåter gjør grovjobben, mens operasjonen kontrolleres fra et bemannet skip på trygg avstand. <i>Foto:  FFI</i>
Illustrasjon av minerydding slik det kan foregå om noen år: Autonome ubåter og småbåter gjør grovjobben, mens operasjonen kontrolleres fra et bemannet skip på trygg avstand. Foto:  FFI

I områder med kupert og steinet sjøbunn vil ubemannede båter detonere miner med minesveip. Foreløpig foregår det testing med to autonome båter, «Frigg» og «Odin». 

Operasjonen overvåkes fra et bemannet fartøy som ligger utenfor faresonen. Dette kan være sivilt spekket for å holde kostnadene nede.

En kandidat til et slikt moderskip kan være multirollefartøyet Vanguard, som Kongsberg lanserte høsten 2019, der evnen til å huse kommende autonome systemer for minejakt og -sveip var blant det som ble trukket fram.

Slik FFI har lagt det fram, vektlegger de fleksible og modulære systemer og plattformer, slik at de kan bytte ut og sette inn nytt og enda mer moderne utstyr etter hvert som det utvikles.

KNM Maud gjennomførte den første operative RAS-operasjonen med KNM Fridtjof Nansen tirsdag ettermiddag.
Les også

Slik foregår det når KNM Maud endelig gjør det hun kan best

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.