– Hadde jeg hatt talegjenkjenning på norsk, hadde jeg sluppet å være utestengt fra arbeidslivet i så lang tid. Nå er jeg tilbake, fordi jeg har en jobb hvor jeg kan skrive på engelsk, sier sivilingeniør Trine Johannessen.
Hun bruker ikke tastaturet, men snakker til datamaskinen når hun jobber.
Det amerikanske talegjenkjenningsprogrammet Dragon naturally speaking (DNS) sørger for at hun i dag er tilbake i 80 prosent jobb, hos en ny arbeidsgiver som jobber mot offshore-markedet.
Der er arbeidsspråket engelsk.
Dikterte masteroppgaven
Nils Olve Gillund er en annen som på egen hånd har funnet ut at DNS kan hjelpe ham i hverdagen. Den ferske samfunnsøkonomen sliter med sterk dysleksi, men klarte å slite seg gjennom økonomistudiene ved Universitetet i Oslo.
Han har en egen blogg hvor han skriver om taleteknologi for dyslektikere, og har lært opp mange studenter i tekst til tale-programmer.
Talesyntese hjalp imidlertid ikke da han selv skulle skrive den avsluttende oppgaven på studiet, da trengte han dikteringsteknologi.
– Jeg skrev masteroppgaven på engelsk ved hjelp av DNS. Nå søker jeg jobber, men de fleste arbeidsgivere vil ikke ansette noen som ikke skriver godt norsk. Jeg kan foreløpig bare skrive plettfritt engelsk, og er redd talegjenkjenning på norsk er min eneste mulighet for å komme ut i arbeidslivet, sier Gillund.
Innsikt: Slik kan datamaskinene snakke og forstå tale
Ny vurdering
Reaksjonene har ikke uteblitt etter at Teknisk Ukeblad skrev om at det amerikanske taleteknologiselskapet Nuance har sagt seg villig til å lage en skandinavisk versjon av Dragon naturally speaking.
Talegjenkjenningsprogrammet kan sette tusenvis av mennesker med ulike utfordringer i stand til å betjene datamaskinen uten utstrakt bruk av tastatur og mus. Potensialet for sparte trygdekroner er enormt, og Nav har etterlyst teknologien i lang tid.
Arbeidsdepartementet har tidligere avslått å bevilge de 13 millionene i utviklingstøtte til en skandinavisk oversettelse. Etter at Teknisk Ukeblad satte søkelys på problemet, vurderer nå Arbeidsdepartementet saken på nytt.
Opposisjonen: Høyre, Frp og Krf: Betal for taleteknologi
SV: – Dette må du fikse, Stoltenberg
Musearm
– Departementet skal lete lenge etter andre prosjekter med like stort inntjeningspotensiale som dette. Det er ingen gode økonomiske argumenter for ikke å gjennomføre oversettelsen av DNS til norsk, sier samfunnsøkonomen.
Årsakene til at folk ikke kan bruke tastatur og mus er svært forskjellige. For Johannessens del startet det med såkalt «musearm».
I 2006 ble hun sykmeldt fra jobben i Teknologisk institutt med kraftig senebetennelse i begge armer. Tilstanden er blitt kronisk.
Hun opplever at det er noe grunnleggende feil i måten hun ble møtt av behandlingsapparatet.
– En gjenganger var rådet om at jeg skulle gå til coach for å øke motivasjonen. Jeg trengte ikke motivasjon, jeg trengte å kunne bruke pc. Det er noe svært galt i hvordan systemet opererer når man begynner med noe annet enn det grunnleggende. For min del var det å være i stand til å betjene datamaskinen, sier Johannessen.
Etter tre år ute av arbeidslivet fikk hun en tilrettelagt arbeidsplass, et vikariat i Statsbygg, før hun søkte og fikk stillingen som seniorrådgiver i offshore-selskapet Bærekraftig arbeidsmiljø AS.
Les også: I dette firmaet har alle ansatte aspergers
Attraktiv utdannelse
– Jeg er heldig, jeg har en attraktiv utdannelse. Ingeniører er svært etterspurt. Jeg startet i 60 prosent i april i fjor, nå klarer jeg 80 prosent, sier Johannessen
– Hvordan vil en norskspråklig versjon av DNS påvirke arbeidssituasjonen?
– Det betyr at jeg kan fortsette å gjøre jobben min, men mer effektivt. Det ville også gitt meg mulighet til å jobbe i en annen bransje som ikke i så stor grad kommuniserer på engelsk, sier Johannessen.
– Jeg har en mastergrad i samfunnsøkonomi som jeg har lyst til å bruke til noe. Om en norsk variant av DNS blir tilnærmet så god som den amerikanske, vil jeg kunne fungere godt i jobb. Alternativet er å bli bonde på hjemgården i Hamar, sier Gillund.
Kan forhindre frafall
Forum for lese- og skrivestøtte mener det har vært for lite fokus på hvor stor nytte barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker vil ha av talegjenkjenning på norsk.
– Vi mener dette programmet kan bidra til å begrense frafallet i videregående skole og til å bedre gjennomføringen av norsk grunnopplæring, sier Stein Nørve i Forum for lese- og skrivestøtte.
Nørve viser til en NTNU-rapport om kostnader ved frafall i videregående skole, hvor man beregner at hver elev som ikke fullfører representerer en samfunnsøkonomisk kostnad på 900 000 kroner.
Stor verdi i flere sektorer
– Kan talegjenkjenning på norsk forhindre at bare 15 potensielt skrivesvake elever faller ut av videregående, vil utgiftene til utviklingskostnadene for DNS være tjent inn, sier Nørve.
Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet (Deltasenteret) mener taleteknologi på kort sikt er den teknologien som i størst grad kan forenkle bruken av en rekke produkter og tjenester.
– Vi mener relevante myndigheter må ta skritt for å legge grunnlaget for at tale til tekst også kan benyttes på norsk. Teknologien vil ha stor verdi for utdanning, inkludering, omsorg, offentlig forvaltning såvel som privat sektor. Kostnadene bør enkelt kunne dekkes gjennom et samarbeid mellom sektorene, sier seniorrådgiver Haakon Aspelund.
Les også:
