Kompromisset inneholder politiske beslutninger om internasjonal kvotehandel og prosjektbasert samarbeid om å redusere utslipp mellom industriland, samt samarbeid med utviklingsland gjennom Den grønne utviklingsmekanismen, melder Miljøverndepartementet.
– Milepæl
– En avgjørende milepæl i arbeidet med å redusere utslippene av drivhusgasser, sier miljøvernminister Siri Bjerke.
I juni la regjeringen frem en stortingsmelding med forslag til et bredt nasjonalt kvotesystem som skal sikre at Norge oppfyller utslippsforpliktelsene. Regjeringen vil nå starte prosessen med å ratifisere den ferske klimaavtalen, og innføre virkemidler vel vitende om at andre land skal gjøre det samme.
Sanksjonsproblemer
Det var reglene for sanksjonering av brudd på klimaavtalen som skapte mest problemer i sluttfasen av forhandlingene, som foregikk i Bonn. Regelverket krever blant annet at et land som slipper ut ett tonn for mye klimagasser, må betale 1,3 tonn tilbake. De som ikke overholder avtalen, vil heller ikke ha anledning til å selge kvoter, og de må legge frem en plan for hvordan de skal overholde forpliktelsene videre. Enkelte land, spesielt Japan, Australia og Russland, hadde vanskelig for å godta at slike regler skal være juridisk bindende. Beslutningen om dette ble derfor utsatt.
Avtalen er ikke perfekt. For å få til et kompromiss var det blant annet nødvendig å inkludere opptak av klimagasser i skog. Fortsatt gjenstår arbeidet med å oversette avtalen til juridisk bindende tekster.
