Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har avgjort at EUs fornybardirektiv er EØS-relevant, og at Norge vil påta seg direktivet. Men statsråden vil ikke berolige alle som ber Norge påta seg de ambisiøse målsettingene uten å prute på kravene.
– Nå skal vi sette oss ned med EU-kommisjonen og se på hva direktivet kan bety for Norge. Det er mange elementer i dette direktivet, men det som er sikkert er at Norge skal øke sin produksjon av fornybar energi framover. Jeg kan ikke si noe mer enn det.
Riis-Johansen har i lengre tid fått kritikk for å ha gitt uklare signaler om hvorvidt Norge har vært rede til å påta seg forpliktelsene i direktivet. Direktivet pålegger alle EU-land å øke sin fornybarandel betydelig.
Les også:
Tøffest for rike land
Direktivet pålegger hvert EU-land å øke sin fornybarandel med minst 5,5 prosent.
På toppen av dette kommer et tillegg som beregnes ut fra landets bruttonasjonalprodukt. Prinsippet er at rike land må påta seg større forpliktelser enn mindre velstående stater.
Analyseselskapet Point Carbon har beregnet at Norge må øke sin fornybarandel med 14,5 dersom man legger EUs egen beregningsmodell til grunn.
– Pinlig
Miljøstiftelsen Bellona mener Norge må holde seg tett opp til dette målet, og ikke starte forhandlingene med krav om sju-åtte prosent, som er hva de fattigste EU-landene må forholde seg til.
– Det vil være pinlig om Norge, med våre naturgitte forutsetninger, skulle gå inn i dialog med EU uten å være beredt på å påta seg minst like store forpliktelser som alle andre. Sverige fikk en rabatt på en prosent fordi de allerede hadde en svært høy fornybarandel, sier energi- og klimaansvarlig Ane T. Brunvoll.
Les også:
