Det er utvilsomt at Norge får et beredskapsmessig løft når 330-skvadronen kan ta i bruk sine nye AW101-redningshelikoptre.
Større rekkevidde og hastighet, bedre evne til å fly i dårlig vær og sensorer i ypperste klasse, er noen stikkord.
Men å erstatte de meget velbrukte Sea King-helikoptrene har vært en mildt sagt tidkrevende prosess. Slik det ligger an nå, er forsinkelsen 20 måneder i forhold til planene som forelå da kontrakten ble inngått.
- Også forsinket: Det nye AW169-politihelikopteret
Håper på desember
Ifølge kontrakten om 16 nye helikoptre, som Leonardo Helicopters (daværende AgustaWestland) vant før jul i 2013, skulle de første AW101-maskinene blitt levert til Norge i slutten av mars 2017 og blitt faset inn fra april 2018. Nå skal planen i stedet være å ta de nye redningshelikoptrene i bruk operativt i desember i år.
– Vi håper denne planen holder. Det var en tanke om at AW101 skulle bli operativt fra sommeren av. Men det som for øyeblikket er formidlet til oss, er desember i år, sier fungerende avdelingsdirektør og sjef for Hovedredningssentralen i Sør-Norge, Ståle Jamtli, til Aldrimer.no.
Justis- og beredskapsdepartementet vil ikke bekrefte dette, og skriver til nettavisa at det fortsatt pågår vurderinger i deres departement og Forsvarsdepartementet om når helikoptrene skal settes i drift.
Ansvaret for redningstjenesten og anskaffelsen av nytt materiell ligger hos Justisdepartementet, mens det er Forsvarsdepartementet som er såkalte systemeiere og operatører.
Prosjektet strekker seg helt tilbake til 1997, da Fostervoll-utvalget kom med sine anbefalinger. I 2002 vedtok Stortinget å fase ut de gamle redningshelikoptrene og kjøpe nye innen 2008.
I dag er åtte av 330-skvadronens tolv Westland Sea King MK43B-helikoptre 47 år gamle og for lengst modne for pensjon. Den opprinnelige bolken på ti Sea King-helikoptre ble anskaffet i 1972. To skrog har gått tapt. Disse ble erstattet i 1978 og 1992, mens de to siste ble kjøpt inn i 1996.
.jpg)
- Flere har trøbbel: Norge har en NH90-skandale - Danmark har en AW101-skandale
Testfase startet med ulykke
Jomfruferden for det første norske AW101-helikopteret fant sted 21. mars i 2016. Test- og sertifiseringsarbeidet trakk ut i tid, visstnok i stor grad knyttet til en del utfordringer med radarinstallasjonen og som bidro til at leveransen startet sju måneder senere enn planlagt i november 2017.
Operativ test og evaluering (OT&E) er en prosess som i utgangspunktet var berammet å ta ett år, men prosjektet kom skjevt ut. Bare ei uke og fire treningsoppdrag etter at det første helikopteret ble fløyet fra fabrikken til 330-skvadronens hovedbase, veltet helikopteret under bakkekjøring på Sola 24. november i 2017.
Den svært grundige undersøkelsen gjennomført av Statens havarikommisjon for Forsvaret (SHF) konkluderte med at det ikke var noe teknisk galt med helikopteret. I stedet var det en rekke menneskelige og organisatoriske faktorer som medvirket til at hendelsen fikk utvikle seg uten at avvikene ble identifisert og korrigert.
Deriblant mangler i besetningens erfaring med og kunnskap om helikoptertypen, utilstrekkelig risikobevissthet, avvik fra sjekklisten, feil og mangler i opplæringen og en upresis sjekkliste, skrev SHF.
- 360-bilder inne i helikopteret: Fra denne arbeidsplassen skal det reddes liv i 40 år
Norsk standard
Det var altså neppe noen iboende feil i ulykkeshelikopteret som det i fjor høst ble besluttet at skal repareres og settes tilbake i drift.
Leonardo er åpenbart meget fornøyd med hvordan utviklingen av den norske AW101-612-versjonen har gått, og brukte en slik maskin lakkert i den norske redningstjenestens farger som blikkfang på Farnborough-utstillinga i England i fjor sommer. Dette er hva produsenten selv hevder er «verdens beste redningshelikopter - med god margin».
Leonardos plan er å bruke versjonen som er utviklet for Norge som grunnlag for kommende redningshelikoptre og midtlivsoppdateringer som eksisterende kunder står overfor. Canada er blant brukerlandene som nå vurderer å oppgradere sine AW101-helikoptre til «norsk standard». Det samme vurderer Portugal. Kanadierne har uttalt at de særlig lar seg friste av den nye Osprey-radaren, modernisert cockpit og forbedret redningsheis.
Den norske versjonen baserer seg på den italienske csar-versjonen («combat sar») AW101-611 Caesar. De italienske maskinene mangler imidlertid to sentrale komponenter som er helt nye i de norske versjonene: Aesa-radar og digital autopilot (DAFC).
I tillegg til nytt autopilotsystem er det et nytt lufthinder-varslingssystem. De norske helikoptrene er utstyrt med tre lidarsensorer i hovedrotorhodet («Obstacle Proximity LiDAR System», OPLS) og en lasersensor i snuta («Laser Obstacle Avoidance and Monitoring», LOAM).
- Flere detaljer: Norges nye redningshelikopter først ute med helt ny teknologi
