@brd1:"HVA MENES EGENTLIG med internasjonal innovasjon?" var et av spørsmålene som ble reist på en arbeidsgruppe som nylig ble arrangert i Trondheim for å diskutere Ny Energi. Det spørsmålet har siden summet bak i hodet mitt og dukket frem når overskrifter og oppslag har dreiet seg om konkurranseevne i det siste.
Vi vet alle at norske bedrifter må kjempe mot internasjonal konkurranse. Da dreier det seg ikke bare om utenlandske bedrifter som lager det samme produktet, men også alternative produkt som dekker de samme behovene. Blir vi for fokusert på å selge et produkt, så oppstår det raskt bedre alternativ. Løsningen for å overleve over tid er å være den beste til å dekke et behov. Og perspektivet blir tvunget til å være mer enn bare å fortsette å produsere slik vi alltid har gjort.
Internasjonal arbeidsdeling
En indisk talsmann uttalte seg for kort tid siden og mente det var best om USA flyttet deler av produksjonen til India: Det ville sikre de amerikanske arbeidsplassene. Den første reaksjonen var umiddelbart at dette låt som et merkelig salgsargument, men ved nærmere ettertanke slo det meg at om ikke de amerikanske selskapene selv var kostnadseffektive, så ville de bli erstattet av andre som oppstod i eller flyttet til lavkostland.
Det samme problemet vil et land som Tyskland ha når en stor andel industri møter effektiv konkurranse fra land med billigere arbeidskraft, og som ikke vil kunne holdes ute når EU utvides. Det tyske og europeiske svaret kan ikke på lang sikt være å stenge slike konkurrenter ute, men å finne en måte å skape en vinn-vinn situasjon.
Noen ganger kan vi fortsatt ha fordeler. En av deltakerne i Trondheim påpekte at lønnskostnadene for norske konsulenter er lave i forhold til mange utland, og der råvarer utgjør en stor del av leveransen, spiller kostbare produksjonslønninger mindre rolle. Andre ganger må vi finne andre veier.
Kvalitet selger fortsatt
Et alternativ er selvfølgelig å konkurrere på kvalitet og dermed kunne ta høy pris. Noen bedrifter lykkes godt med en slik strategi, men har av den grunn ikke masse-markedet som sin målgruppe. Og ikke alle er i stand til å rettferdiggjøre en høyere pris. Det var en tid da tysk kvalitet var et sterkt fortrinn, men nå er land som tidligere ble omtalt med en skuldertrekning og et flåsete "vi er da bedre enn dem" i stand til å levere samme høye kvalitet.
Jeg tror at de fleste produkter lar seg selge, om man bare satser nok og tenker langsiktig. Det gjelder å ha tro på det man driver med, men den troen har lett for å forsvinne med den gamle eieren som overlater styringen til nye krefter. De verdier som gjorde at bedriften slet, men overlevde, kan lett oppfattes som unødvendig slit. Samtidig er det nytteløst å satse på det som kun var gårsdagens svar.
Innovasjon er et pent ord, men for de fleste bedrifter må det kobles med markedsmuligheter. Nærmere univsersitetene og forskningsinstitusjonene kan de tusen blomster blomstre, men det er sjelden mulig i en bedrift som kun kan overleve ved å vise overskudd.
"Derfor bør norsk innovasjonspolitikk se hva vi kan lykkes i løpet av de neste årene, og ikke satse på å holde ting i live litt lenger, " er det siste visdomsordet jeg vil gi dere fra debatten i Trondheim.
