Etter en enorm skuffelse i forslaget til neste års statsbudsjett får folkene bak Stad skipstunnel en liten gladmelding.
Prosjektledelsen får fem millioner for å sikre videre planlegging av utbyggingen. Dette er altså hverken oppstartsmidler eller penger til selve byggingen, men skal sikre at det fremdeles er mulig å gjennomføre planen om byggestart i 2021 og åpning i 2025.
Det var NRK som første omtalte saken. Til NRK sier leder for interessegruppa bak tunnelen, Randi Humborstad, at dette er en god start. Uten bevilgninger i 2021 regnet prosjektledelsen med at tunnelen ville bli minst ett år forsinket.
I forkant av denne snuoperasjonen for regjeringen kalte interessegruppa inn til et frokostmøte om prosjektet og inviterte en gjeng politikere.
– At vi ikke fikk et øre i statsbudsjettet kan tyde på manglende innsikt. Prosjektet er fullfinansiert i Nasjonal transportplan, og vi ber om 7 millioner for at ikke arbeidet skal stoppe opp. Vi er nødt til å ha fire-fem personer i arbeidet med forprosjektering, sa Humborstad til politikerne under møtet.
Trenger nær 2,7 milliarder
Hele prosjektet er ventet å koste 2,677 milliarder kroner. Nå kan Kystverket i hvert fall starte arbeidet med forprosjektering.
Poenget med tunnelen er å redusere risikoen for skipsulykker, ventetiden for skipsfart og legge til rette for mer sjøtransport av gods.
Med en skipstunnel gjennom Stad vil det bli etablert en ny sammenhengende hurtigbåtrute mellom Bergen og Ålesund.
To kvalitetssikringer
Stad skipstunnel har gått gjennom to kvalitetssikringer og kan dermed anses som et gryteklart prosjekt.
I regjeringens uavhengige kvalitetssikring, den såkalte KS2-gjennomgangen, ble det imidlertid stilt flere kritiske spørsmål. KS2 var en gjennomgang av to tidligere rapporter og studier fra Kystverket – alle konkluderte med at prosjektet ikke er lønnsomt, men likevel nødvendig.
Etter å ha tatt bergprøver fra rundt 40 prosent av traseen og justert litt på prosjektet beregnet Kystverket at tunnelen ville koste 2.677 millioner kroner i 2019-verdi – en besparelse på cirka 300.000 fra deres første estimat, som altså ble kritisert i KS2.
Dimensjoneres for 20.000 bruttotonn
Tunnelen dimensjoneres for skip på mellom 15.000-20.000 bruttotonn, maks 29,5 meters høyde, 21,5 meters bredde og inntil åtte meter dypgang.
Det vil si at hurtigruteskipet MS Midnatsol er innenfor høyde og bredde, mens en typisk ringnottråler klarer dybdekravet. Midtnatsol var like ved å bli knust mot grunner og skjær da skipet mistet motorkraft og styring ved Stad i 2003.
Interessegruppa for Stad skipstunnel har beregnet at skip vil få store drivstoffbesparelser, verdt cirka 110 millioner kroner. Samfunnsnytten av å slippe å ligge værfast ved Stad er ikke tallfestet og dermed heller ikke med i Kystverkets beregninger.
Leder for interessegruppa Randi Humborstad har flere ganger lagt vekt på at tunnelen er et unikt og banebrytende prosjekt.
– Det finnes ingen sammenlignbare prosjekter eller samfunnsøkonomiske modeller som er tilpasset en skipstunnel, skrev interessegruppa i en pressemelding tidligere i år.
Stad skipstunnel vil bli 37 meter høy over havet og 12 meter under havnivå. Den sprenges ut i 36 meters bredde. For å unngå at skip slingrer inn i fjellsida, blir det 3,5 meters fendere på hver side slik at bredden blir 26,5 meter ved havoverflaten.
