– Byggebransjen slipper ut enorme mengder CO2. Produksjon av sement, som er bindemiddelet i betong, står alene for mer enn fem prosent av det globale klimagassutslippet. Det forteller Sintef-forsker Simone Balzer Le, som er del av et tverrfaglig forskningsteam som utvikler en biologisk sement som kalles Biozementbze.
Unngår oppvarming – og dermed utslipp
Ved konvensjonell sementproduksjon varmes kalkstein opp til en temperatur på 1450 grader. Prosessen heter kalsinering, og fører med seg enorme klimagassutslipp i form av CO2.
– I dag er det flere mulige måter å redusere dette fotavtrykket. Man ser for seg å fange CO2-gassen, delvis erstatte sement eller finne en måte å lage sement på uten oppvarming, slik tilfellet er med Biozementbze, sier Balzer Le.
Om forskerne lykkes med å utvikle en metode for det sistnevnte, vil det kunne få enorm påvirkning på byggebransjens klimagassutslipp.
– Våre estimater viser at bruk av Biozementbze vil kunne redusere de globale utslippene med opp til 80 prosent sammenlignet med konvensjonell sement, men foreløpig er Biozementbze ikke mulig å benytte til alle slags byggeprosesser. Likevel vil Biozementbze kunne bidra i byggebransjens samlede innsats om å redusere CO2-utslippet.
Bruker bakterier i stedet for oppvarming
Selve prosessen skjer ved å bruke malte kalksteinpartikler og sand som på den konvensjonelle måten. Men i stedet for å varme kalkstein opp tilsettes spesielle bakterier, som forskerne har funnet i nærheten av et kalksteinsbrudd i Verdal.
– Bakteriene produserer organiske syrer, blant annet melkesyre og eddiksyre. Disse bidrar med å senke pH-verdien og delvis løse opp kalksteinen. Dette frigir kalsiumioner og karbonat. I trinn to blander vi sand og en annen type bakterie i en form og mater dette med blandingen med delvis oppløst kalkstein og urinstoff. Bakteriene produserer et enzym som spalter urea slik at pH-verdien øker igjen. Under slike betingelser danner kalsium og karbonat krystaller av kalsiumkarbonat. Det er disse krystallene som er bindemiddelet i bakteriebasert betong, forklarer Balzer Le.
Etter tørking blir materialet i formen fast. Metoden er i utgangspunkt en videreføring av en kjent bio-geokjemisk prosess som kalles MICP. I et samspill mellom bakteriellt stoffskifte og mineraler i naturen blir det felt ut kalsiumkarbonat. MICP brukes blant annet av amerikanske Biomason for å produsere murstein eller å stabilisere grunn.
– Fordelen med vår tilnærming er at både kalsiumet og karbonatet kommer fra kalkstein og at vi har muligheten å redusere bruk av urea sammenlignet med en ofte brukte MICP variant som henter karbonat fra urea alene.
.jpg)
Var «for tidlig» ute – nå følger verden etter
Lager murstein først
Forskerne har sett på ulike måter teknologien kan tas i bruk. Den enkleste vil antakelig være å lage murstein, som trolig bare vil ha rundt ti prosent høyere kostnader enn normalt.
– Å lage murstein er en måte for oss å utvikle prosessen, men vi ser på andre bruksområder av materialet for kommersialisering som gjør kostnadene lavere. Det mest realistiske er nok å lage industrielt produserte elementer i en fabrikk som fraktes til en byggeplass, sier Balzer Le.
Anvendelig og resirkulererbart
Det er for tidlig å si hvor god kvalitet den biologiske sementen kommer til å ha.
– Den vil ikke bli like sterk som den konvensjonelle, men det finnes bruksområder hvor materialstyrken antakelig vil være mer enn god nok, sier Balzer Le, og legger til at det finnes mange muligheter for å gjøre materialet i Biozementbze sterkere: Man kan bruke ulike typer armering, for eksempel fra cellulosefibre fra trær eller aluminium, som vil gjøre den brukbar ved mange tilfeller.
Forskerne ser også et potensial i å resirkulere Biozementenbze.
– Dette vil medføre mindre ressursbruk, så for oss er dette et veldig spennende fagfelt, avslutter Sintef-forskeren.
Artikkelen ble først publisert av Gemini.
Forenkler veien til Tyskland: Verdens lengste senketunnel har egen tunnelfabrikk
