Vidar Aarnes tar alltid heis, så sant det fins, når han er ute på oppdrag. Ikke fordi han er lat, men fordi det er et takstmann-triks. Inni heisen står alltid produksjonsåret, og slik vet han straks mer om en bygning. Ellers bruker han knokene ofte, på jakt etter sprekker og fuktskader. Et annet triks er å se nøye på vinduene, for de er også merket med årstallet de ble laget i. Slik er det lett å imponere eierne: Jeg ser at dere skiftet ut vinduene i 1985. Dessuten er det viktig å vite når huset ble bygd.
– Byggeåret bestemmer hva jeg ser etter. I eldre hus fra femtitallet eller senere er fuktskader i kjeller vanlig, så da vurderer jeg underetasjen nøye. Bygg fra slutten av åttitallet har derimot veldig ofte skader i våtrom, forklarer Aarnes.
Stort og smått
Bygningsingeniøren startet for seg selv med taksering i 1992, etter fem års erfaring fra byggeplass. Siden da har han vært innom mellom seks og sju tusen leiligheter og hus i Oslo – alt fra hus til 20-30 millioner og 1000 kvadratmeter boareal til knøttsmå leiligheter på 19 kvadratmeter. I tillegg takserer han næringseiendommer.
Leiligheten Vidar Aarnes tar meg med til, ligger på Gråkammen, et rolig og ettertraktet strøk på Oslos vestkant. Balkongkassene er nok til å plassere blokken; de viser at Selvaag står bak bygget. Heisen tidfester byggeår til 1987. Eieren viser fram alle rommene.
Saumfarer badet
På badet kryper Aarnes forbi en glassvegg for å komme helt inn i hjørnet på badekaret. Flisene og fugene saumfares nøye på jakt etter små sprekker som kan avsløre fuktskader. Får han mistanke, har han et eget instrument som søker etter fuktighet med radiobølger som kan trenge om lag åtte centimeter inn i veggen. Denne gangen trenger han ikke bruke det.
– I bad fra jappetida på åttitallet finner jeg mange eksempler på dårlig håndverk som gir fuktskader, men her er det bra, mener Aarnes. Takstmannen er nøye i våtrom både fordi de ofte har skader, og fordi badet er det mest kostbare rommet å fornye. Han anslår at nær halvparten av bad eldre enn ti år har fuktskader. Fuktighet kan føre til mugg, et problem som stadig oftere viser seg i nye boliger hvor tette materialer som plast kan stenge inne fuktighet på avveie.
– Muggskader er ofte skjult inni vegger, men vi kan kjenne det på lukta, forklarer Aarnes.
Laserhjelp
Beliggenhet er mest avgjørende for taksten, men areal og planløsning teller også. En laser gjør det enklere å få med hver eneste krok. Laseren settes inntil en vegg, og et klikk er alt som trengs for å måle avstanden til motsatt vegg. Et nytt klikk for å gange med avstanden mellom veggene på tvers – og vips kommer arealet ut med en gang. Mer nøyaktig og raskere enn målebånd.
Erfaring er viktig for Aarnes, som bruker både egne statistikker og databasen fra NITO Takst. Som takstmann har han langt flere oppdrag enn meglere, og derfor ei mer omfattende referanseramme.
– Verditakst skal speile markedet. Jeg er fornøyd hvis eiendommen går for takst; da har jeg truffet markedet. En takstmann skal ikke hausse opp prisene, understreker Aarnes.
Og taksten for den 125 kvadratmeter store leiligheten på Gråkammen? Den har han ikke lov til å røpe. Men naboleiligheten han takserte for over ett år og en god del prosentøkning siden, ble solgt for 3,2 millioner kroner.
