Gjennom flere år har danske Vestforbrænding lovet å gjenbruke minst 75 prosent av innbyggernes plastavfall. Kritikere har hevdet at dette tallet er helt urealistisk.
Og at de har hatt rett, avsløres nå av interne e-poster og dokumenter fra Danmarks største avfallsselskap, som danske Ingeniøren har fått innsikt i.
Ifølge en kommunikasjonsplan fra 2. juli estimerer Vestforbrænding at dagens faktiske gjenbruksprosent for plast er på 30 prosent. Og i flere interne e-poster beskriver direktør Peter Basland at det er en risiko for at under en tredel av københavnernes plastavfall blir til nye produkter.
Først tok de solcellemarkedet. Nå vil Kina ha hydrogenfabrikker i Europa
Kansellerte avtale
«Umiddelbart ser det ut til at vi med rapporten i hånden (...) bare kan bekrefte et reelt gjenbruk på cirka 31 prosent i 2018!» skriver Peter Basland til styreformann Ole Bondo Christensen 1. juli, etter å ha lest en tilsynsrapport fra det tyske anlegget som sorterer husholdningsplasten fra hovedstadsområdet.
To uker tidligere valgte Vestforbrænding å avblåse en nylig inngått avtale med den danske bedriften HCS om å overta oppgaven med å sortere husholdningsplasten fra innbyggerne i hovedstadskommunene. Avtalen skulle ellers ha tredd i kraft 1. januar 2020.
«Jeg kan ikke skrive under på en avtale hvis vi risikerer å brenne nesten 8 kg plast hver gang en husstand som har meldt seg inn i klimakampen, har sortert ut 10 kg til gjenbruk!» skrev Peter Basland til sjefjuristen sin og utviklingssjefen 9. juni.
Skjulte den lave prosenten
Midt i juni viste det seg nemlig at Vestforbrænding ikke kunne dokumentere et 75 prosents gjenbruk med den nye avtalen. Det har de ikke kunnet gjøre tidligere, og det kan de heller ikke nå.
Men da Ingeniøren ringte 25. juni, fastholdt Vestforbrænding at 75 prosent av plastavfallet ble gjenbrukt. Det var i orden, forsikret de.
To uker senere sendte Vestforbrænding ut en pressemelding hvor de fortalte at de manglet dokumentasjon for den høye gjenbruksprosenten. Så Ingeniøren ringte på nytt.
Nå forsikret Vestforbrænding at dette ikke innebærer at gjenbruket er særlig mye lavere enn 75 prosent. Men på dette tidspunktet hadde selskapet altså allerede internt estimert gjenbruksprosenten til å være 30 prosent.
Denne opplysningen har avfallsselskapet fremdeles ikke videreformidlet til innbyggerne og de 19 eierkommunene sine. Men direktør Peter Basland erkjenner i en e-post til Ingeniøren 19. august at Vestforbrænding har begått en alvorlig feil når de tidligere ikke har skilt mellom det teoretiske og den faktiske gjenbruket.
Anne Aittomaki, som er strategisk direktør i miljøorganisasjonen Plastic Change, er sjokkert over at gjenbruket kan være så lavt.
– Hvordan har de gått fra de 75 prosentene som de i lengre tid har stått fast ved, til helt plutselig å si at tallet kanskje er helt nede på 31 prosent? Jeg er overrasket over at de først har fått den innsikten nå, sier hun.
Sånn kan Norge gå foran for å kutte plast
Sender plasten videre
Når Vestforbrænding har samlet inn den sorterte plasten fra husholdningene i hovedstadsområdet, sender de den til et stort sorteringsanlegg i Tyskland. Men så snart dette anlegget sender plasten videre til andre bedrifter, teller den som gjenbrukt – selv om Vestforbrænding ikke vet hvor mye av den som i virkeligheten blir brent.
.png){kind=logo}
Professor Thomas Fruergaard Astrup fra DTU Miljø har undersøkt markedet for plastavfall, og forteller at det slett ikke gir noen mening for bedrifter i vestlige land å begynne og opparbeide det plastavfallet som er av dårlig kvalitet.
Dermed risikerer plasten fra Vestforbrændings husholdninger å bli brent eller ende opp utenfor Europa.
– Kommunene og innbyggerne bruker mange penger på å få plastavfallet samlet inn og kjørt vekk med en forventning om at det blir gjenbrukt. Men som vi ser her, er dette i virkeligheten veldig vanskelig, sier han.
Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk
Nå blir denne trebrua erstattet med betongbru
