En kommentar om båtskam fra sjefredaktør i TU, Jan M. Moberg har vakt reaksjoner de siste ukene.
Ifølge tall fra Miljødirektoratet slapp fritidsbåter ut 531.000 tonn CO2 i 2017, mens båtimportører og servicebedrifter mener utslippene er langt lavere uten å ha kommet opp med et nytt tall foreløpig.
Elektroforeningen (EFO) kaster seg nå inn i debatten. De bruker miljødirektoratets utslippstall og tar til orde for å gjøre fritidsbåter dyrere i en pressemelding onsdag.
Både fritids- og kystfiskebåter bør bli dyrere, legger EFO frem som ett av tre tiltak for å elektrifisere båtparken.
– En mulighet kan være økte avgifter på drivstoff, en annen kan være økte havneavgifter. For kystfiskeflåten kan det rett og slett være å fjerne dagens ordning med refusjon av mineraloljeavgiften på drivstoffet fiskerne bruker. Det alene utgjør over 400 millioner, sier næringspolitisk direktør, Per Øyvind Voie, i en pressemelding.
I tillegg ønsker de seg el-bilfordeler: Kutt moms på el-båter og få på plass en nasjonal støtteordning med Enova i spissen som skal få på plass ladestasjoner i alle norske havner, skriver EFO.
Robothund fullførte maraton – uten lading
– Seilbåter utgjør rundt 20 prosent
I forrige uke omtalte TU en rapport som hevdet at en båtferie langs kysten er verre for klima enn storbyferie i London. Generalsekretær Endre Solvang i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) sier det ikke er til å stikke under en stol at fritidsbåter gir betydelig utslipp per seilte kilometer.
Samtidig advarer han mot å skjære alle over én kam.
– Rundt 20 prosent av fritidsbåtene er seilbåter, noe som gir drastisk reduserte utslipp. De fleste fritidsbåter er små og er dagsturbåter eller weekend-båter som man ikke drar på ferieturer med over en uke. Kun overnattingsbåter er aktuelle her og de finnes det rundt 200.000 av i Norge, sier Solvang til TU.
Den spanske ideelle organisasjonen Fundació Mar har gjort en undersøkelse på tre typer fritidsbåter og sammenlignet CO2-utslippene.
De har regnet på karbonavtrykket gjennom livsløpet til en seilbåt, en RIB og en yacht. Her kommer RIB-en best ut, med et utslipp over 15 år på 31,6 tonn CO2-ekvivalenter.
Seilbåt er estimert til å ha et utslipp på 45,82 tonn, mens yachten seiler inn på første – eventuelt sisteplass – med 158 tonn CO2-utslipp i løpet av sin livstid.
Undersøkelsen forsøker å estimere utslipp fra alle deler av båtens liv, fra konstruksjon til skraping. I dette scenarioet har de sammenlignet en 5 meters RIB, en 12 meter lang seilbåt og en 5,57 meters yacht.
Prislapp på nær ti milliarder: Det blir CO2-fangst fra avfall i Oslo
– Båtfolket er positive til å ta vare på miljøet
Grunnen til at seilbåt kommer dårligere ut i undersøkelsen enn RIB-en er at forskerne har estimert hvor mange timer de ulike båtene vanligvis brukes, samt at RIB-en har 10 års kortere levetid enn både yacht og seilbåt.
Totalt antall timer seilt blir seendes slik ut, ifølge undersøkelsen:
- RIB: 201 timer per år i 15 år. Totalt: 2350 timer.
- Yacht: 248 timer per år i 25 år. Totalt: 6208 timer.
- Seilbåt: 602 timer per år i 25 år. Totalt: 15.083 timer.
Slik sett har seilbåt det desidert laveste klimautslippet per seilingstime.
Solvang i KNBF vektlegger at båtfolket selv ønsker mer miljøvennlige løsninger.
– Båtfolket er generelt positive til å ta vare på miljø og rydder blant annet strender regelmessig. Båtfolket må få muligheter i form av gode og sjøsikre løsninger, sier han.
Og her er Solvang enig med EFO:
– Båtbransjen må stimuleres på linje med elbil for 10 år siden. Vi trenger mer forskning på el-båtteknologi og midler for å sikre overgang til denne teknologien, sier han.
– Lover godt for innovasjonen
