Nürnberg: Den er angivelig svært populær hos den lokale Tesla-klubben. Ukentlig samler entusiaster som kjører det amerikanske bilmerket seg ved Audis ladestasjon i Nürnberg. De som har lite strøm setter bilen til lading, og så samles de i den lille loungen i andre etasje.
Når Audi etablerer egen ladeinfrastruktur er det ikke bare Audi-eiere som kan lade. Alle bilmerker er velkommen – så lenge bilen har CCS-ladekontakt. Målet med Audi charging hub, som konseptet heter, har vært å teste ut hvordan et premium ladekonsept kan se ut.
Prosjektleder Ewald Kreml beskriver piloten i Nürnberg som en suksess. De ønsket å teste et konsept hvor elbilister som ikke har tilgang til hjemmelading får et tilbud om lading i urbane områder, og som er noe mer enn bare en ladestolpe på en parkeringsplass. Dette skal være et sted man kan sette bilen til lading, for så å slå seg ned og ta en kopp kaffe mens man venter.
Det er også et instrument for å selge flere av Audis elbiler. Ifølge dem handler en av de største reservasjonene folk har mot å bytte til elbil om ikke bare hvor mange ladestasjoner som finnes, men også hvor stor sannsynlighet det er for å havne i ladekø.
Kan reservere lader
En del av løsningen som skal lokke folk til å velge en elektrisk Audi er derfor å lage en litt annerledes ladestasjon hvor mulighetene for kø skal minimeres.
Stasjonen består av seks ladestolper satt opp rundt et bygg. Selv om stasjonene ikke er forbeholdt Audi-kunder får de en fordel: De kan reservere ladestolpe, og dermed være rimelig trygge på å få lade når de kommer frem.
Kremls sier at det ikke er noe poeng å ha en elbil som kan lades på 20 minutter dersom du må stå 40 minutter i kø før du slipper til.
Hver ladestolpe er derfor utstyrt med en fysisk barriere som sperrer for andre brukere en liten stund før reservert tid starter. Om det allerede står noen der får man tildelt en annen stolpe. Og skulle alle være opptatt får den som allerede lader en anmodning om å flytte bilen sin.
Samtidig er ikke tanken at ladehubben skal være noen direkte konkurrent til andre ladetilbud.
Forsvarssjefen med kampuniform-ønske
Ladeinfrastruktren bygges ut av de store ladeaktørene i høyt tempo. Volkswagen-gruppen har også egen aktivitet her, gjennom sitt eierskap i Ionity. Her er det premiumopplevelsen som er i fokus.
Det er antakeligvis et fokus Audi må holde fast på, for det er ikke helt klart hvordan de regner det hjem. Når vi spør prosjektlederen om ladehubben er et tilbud Audi tjener penger på, svarer han at det ikke er så lett å være konkret på dette.
Dette er tross alt mer enn noen ladestolper. Det kan være svært kostbart å bygge, ettersom det må settes opp trafostasjoner, kanskje graves ned kabler under etablerte veier, og annet.
Benytter brukte batterier
Her har Audi valgt å løse problemet på en helt annen måte. Strømmen til laderene leveres fra store batteribanker i bygningen, tilsvarende batteriene fra 26 Audi E-Tron. Og selve bygningen er modulær. Den kan i prinsippet settes opp overalt hvor det er en stor åpen plass. Deretter løftes elementene på plass.
Batteribankene kommer i containere, og består av brukte elbilbatterier. Det gjør at det en charging hub bare trenger en nettilførsel på 200 kilowatt for å holde batteribanken på 2,45 gigawattimer tilstrekkelig oppladet. I tillegg har de solceller med 30 kWp installert på taket. Dette gir dem i tillegg mulighet til å lade opp batteribankene når strømmen er billig, eller når energien primært kommer fra fornybare kilder.
Batteriene gir kapasitet til 80 biler om dagen, men travleste dag har så langt vært 54 biler. I snitt har de 24 biler innom daglig.
Ettersom det er modulært kan hver ladehub settes opp på to uker, og demonteres tilsvarende raskt.
Sånt koster. Med en ladepris tilsvarende 3,15 kroner per kilowattime for Audi-kunder med ladeavtale, tjente de litt over 10.000 kroner dagen de hadde mest trafikk – forutsatt at hver kunde i snitt tok med seg 60 kilowattimer og hadde Audi-avtale.
Drop-in-prisen er rundt sju kroner per kilowattime.
Uvisst om konseptet kommer til Norge
Neste pilot skal settes opp i sveitsiske Zürich, midt i byens finansdistrikt. Der tenker Audi at det ikke gir like mye mening å sette opp et lounge-konsept, ettersom det er mange andre tilbud rett i nærheten. Det viser hvor fleksiblet konseptet er, mener Kreml.
60 prosent av kundene har vært returnerende, og planene er allerede klare for videre utrulling i Sentral-Europa . Deretter kommer en stasjon i Berlin i løpet av året, før det skal rulles ut åtte nye året etter.
På spørsmål om vi får se konseptet i Norge også, sier Kreml at de ser på mulighetene for å lansere konseptet internasjonalt. Men det er ikke avgjort når og hvor det vil skje.
Det er altså ingen grunn til å holde pusten her nord, om vi tolker ham rett.
Easee-gründeren med batteri-satsing: – Elbillading har vi gjort nok av
