Det er mer enn elbiler som vil bruke batterier. På sikt vil lagring av strøm blir et større marked for battericeller enn kjøretøyer. Allerede i 2030 vil dette markedet ha vokst seg like stort som elbiler, som også vokser i voldsom fart, mener sivilingeniør Lars Lysdahl, som er partner i Rystad Energy.
Dette markedet, som kanskje går litt under radaren på grunn av all interessen for elbiler, kommer i alle mulige størrelser. Kanskje mest kjent i forbrukersegmentet er Tesla Powerwall. Det er et hjemmebatteri på 13,5 kWh som brukes i USA til å lagre egengenerert solenergi og til å forsyne strøm når prisen er høy.
I årene som kommer vil strømlagring i nettet bli stadig vanligere. Helt fra hjemmebatterier til batterier i lokalnettet og til giganter som skal gjøre at man i mange land unngår å fyre opp såkalte «peakere» for å betjene forbrukstopper. I New York bygges et batteri på over 3 GWh som skal erstatte to slike gass-peakere.
Selv om markedet er i stor vekst, er det langt fram til produsentene er på den andre siden av læringskurven og får standardisert produksjonen. Det gjør at slik energilagring kan koste opptil 500 dollar per kWh. Det kan høres mye ut, men celleprisen utgjør bare 20 prosent av dette. I tillegg kommer veldig mye vekselretting og likeretting, elektronikkkonstruksjon og til og med tomtekostnader.
Etterspørselen etter battericeller er så stor at prisen nå stiger. I det minste for en stund, før veldig mange nye fabrikker skal i gang, tror Lysdahl, som vi snakker med i ukas podkast. Litt av økningen kommer også av at prisen på materialer som nikkel og litium stiger kraftig. Men også de skal ned på sikt.
Teknisk sett: Moberg & Valmot
Jan M. Moberg og Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad er begge sivilingeniører med solid teknologisk bakgrunn. Hver uke snakker de om aktuelle teknologiske temaer i TUs podkast Teknisk sett.
Normalt publiseres Teknisk sett hver torsdag ettermiddag.
