- Av Lars M. Nerheim, førsteamanuensis Høgskolen i Bergen, avdeling for ingeniør- og økonomifag
Ifølge offisielle tall utgjør norske klimautslipp ca. en promille av verdens samlete klimautslipp, og utslippene fra landets fergeflåte utgjør videre en meget liten del av denne tusendelen.
Ikke desto mindre har styresmaktene, godt oppmuntret av ulike pressgrupper, slått ned på fergeflåten som ett av de områdene hvor Norge i fremtiden skal gå for «0-utslipp», og derfor er målsettingen at landets ferger i fremtiden skal drives med batterier.
Men det er ganske innlysende at utslippene fra Norges fergeflåte ikke betyr noe for klimasituasjonen – dette er ren symbolpolitikk.
Flaskehalser
Fergene skal knytte veinettet sammen over fjorder og mellom øyer, og de er derfor meget viktige for all virksomhet i Fjord- og Kyst-Norge.
Men de er og blir flaskehalser i kommunikasjonssystemet langs kysten, så i takt med utviklingen for øvrig kreves det at disse tjenestene utføres sikkert, miljøvennlig og stadig raskere under alle forhold.
Derfor kreves tilstrekkelig høy hastighet (dvs. stort strømuttak) og minimal landligge (kort ladetid), – men som overhodet ikke harmonerer med batteridrift av slike fartøy. 
Flere avganger hjelper lite, det er overfartstiden det først og fremst kommer an på! Batteriferger vil forsinke viktige forbindelser i Kyst-Norge under påskudd av «klimatiltak», men alt det bidras med er støyreduksjon om bord og noe reduserte lokale utslipp.
Dyrt
Og kostnadene ved denne symbolpolitikken er formidable! Det må skaffes til veie ny og spesiell tonnasje som krever «eksotisk» og fordyrende skrogteknologi for i det hele tatt å kunne aksepteres.
Kaianleggene må bygges kraftig om, ja, de må helst være nye og spesialkonstruerte for de kraftige ladeanleggene som vil trenges.
Dessuten må det føres fram betydelig mer elkraft til disse anleggene, med nye eller kraftig opprustete overføringslinjer. Og hva med strømprisen, hvor lenge aksepteres det at den subsidieres? Driftsutgiftene skal altså heller ikke undervurderes.
Dette er kjente problemstillinger i internasjonale fagkretser. De stiller berettigete spørsmål om hvordan man i Norge kan gå inn for dette.
I San Francisco ser man også på eldrift av ferger, men der forlanges det kurransedyktige overfartstider («fast, -all the better»), og man går derfor inn for at batteriene suppleres av annet maskineri for å kunne opprettholde farten, samt begrense kostnader og kompleksitet til store ladeanlegg på land. Og begrunnelsen for eldriften er primært for å redusere lokale utslipp til luft og vann uten overdrevne «klimaløfter».
- Batteriferger: – Mister du konsesjonen etter 10 år, har du sponset neste fergeoperatør og den etter der
Ikke for ferger
Marin batteridrift, sammen med eller som supplement til konvensjonelle motoranlegg hvor dette passer, er noe det jobbes med mange steder, og det vil sikkert etter hvert finne sitt riktige marked.
Ren batteridrift derimot passer definitivt ikke for ferger (og hurtigbåter) simpelthen fordi deres krevende driftsprofiler ikke tillater dette.
Men vi har gode alternativer. Den unike norske marine gassteknologien har alt bevist at den passer meget godt for moderne fergedrift. Riktignok gir den ingen «0-utslipp», men er en energieffektiv lav utslippsteknologi godt under gjeldende internasjonale krav og forpliktelser og som det jobbes kontinuerlig med å gjøre enda bedre.
Og med denne teknologien er det ingen vansker med å opprettholde krevende ruteopplegg, både hva gjelder fart og distanse. Dette er den norske teknologien som virkelig har skapt internasjonal oppmerksomhet, og det er viktig at våre politikere ikke lar seg forvirre og misledes til at denne gode utviklingen nå stopper opp.
Den omfatter også overgang til andre drivstofftyper som biogass og metanol for å gjøre «klimaakseptansen» enda bedre.
Vi har gode alternativer
Batteriferger med sin lave seilingshastighet og lange ladetid oppfyller ikke kravene til en moderne forbindelse annet enn for de aller korteste kryssingene, og det kan ikke aksepteres at de viktige stamveiforbindelsene i fremtiden slik «strupes ned» med et så marginalt «klimabidrag» som disse representerer.
De meget store ekstrakostnadene dette i tillegg fører med seg, må det i dagens situasjon stilles berettigete spørsmål om kan tillates, da det finnes bedre alternativer i avansert norsk lavutslippsteknologi basert på gassdrift og andre miljøvennlige drivstoff, og som møter fremtidens krav til transporteffektivitet og kommer stadig nærmere batterifergen også hva gjelder utslippene.
