Det er ikke bare i industrien roboter gjør sitt inntog. I BBC sin nye naturfilmserie Spy in the Wild, som snart kommer på norske TV-skjermer, har de bygget robotdyr som er så livaktige at de blir akseptert i dyreflokken.
Poenget var å filme innenfra dyreflokken for å avsløre helt nye sider av dyrene. Sider som avdekker at vi mennesker ikke er så forskjellige fra dyrene når de filmes av roboter i gruppen. Disse har fått et øye erstattet av et høyoppløselig kamera.
I kjent BBC-stil brukte teknikerne det aller beste opptaksutstyret som er tilgjengelig for å lage disse filmene. De skal fungere på de mest moderne TV-ene med 4K-oppløsning og HDR-dynamikk og -fargeområde.
Produsenten
Vi fikk et telefonintervju med produsent og sjef for serien, John Downer. Han har 15 års fartstid i BBCs berømte Natural History Unit og har jobbet mye sammen med David Attenborough. Nå driver han sitt eget produksjonsselskap med BBC som kunde.
– Det er snart 15 år siden vi fant ut at vi måtte ty til avansert kamuflasje for å komme nær dyrene. Vi lagde en serie der vi skjulte kameraer i kunstige steiner og kunstige hauger av elefantskitt. Det fungerte veldig bra. Vi kunne også fjernstyre kameraene som gikk på hjul, slik at vi til en viss grad kunne endre posisjon og kameravinkler. Vi kom helt innpå en løvemor med fire unger på den måten, og kunne filme selv om de dultet borti den kunstige stenen, sier Downer til tu.no.
Robotdyr
For fire år siden utviklet teamet hans en robotpingvin som kunne bevege seg rundt i kolonien uten å vekke oppsikt. Det ble så vellykket at de nå har konstruert hele 36 ulike dyreroboter.
– Vi så tydelig at robotene kunne filme på en helt annen måte enn når vi bare kamuflerte kameraene. Når de ble en del av flokken, eller familien, kunne vi se hvordan dyr oppførte seg med hverandre, sier han.
Det å lage en dyrerobot som skal bli akseptert, krevde en temmelig kompleks elektromekanisk konstruksjon. Det var ikke nok at den kunne bevege seg, når de laget en robot-villhundvalp måtte de også modellere bevegelsene til en ekte valp. Men da ble den også anerkjent som en av familien.
Fjernstyring
– Disse robotene kunne ikke være helt autonome. Sammen med de som filmet på avstand hadde vi alltid operatører som observerte dyrene slik at vi kunne la robotene gjøre det som var forventet av dem. Dette kan kanskje sammenliknes litt med å fly en veldig komplisert drone, sier Downer.
Selv om kameraene i robotene filmet i 4K-oppløsning, ble opptakene lagret i roboten. Det som ble overført til operatøren var en lavoppløselig videostrøm fra øyekameraet som gjorde at de kunne reagere på de andre dyrene.
– Vi har brukt den beste tilgjengelige kamerateknologien og gjort en del egne modifikasjoner. De aller minste robotdyrene hadde små hoder og øyeåpninger som satte begrensinger på kameratypen det ble plass til. Likevel imponerende hva slags kvalitet vi nå kan dytte inn i det lille hodet til en apeunge. Alle opptakene er gode nok til at de mer enn tilfredsstiller selv det de beste TV-ene på markedet kan vise, sier han.
- 360-video: Bli med robot nummer 60 på jobben
Akseptert
Hvilke reaksjoner robotbyggerne fikk ved å bruke de kunstige dyrene varierte selvsagt med de dyreartene de filmet, men det å komme så nært ga dem masse uventet ny informasjon.
Da en langur kom i skade for å slippe robotbabyen i bakken slik at den gikk i stykker, utløste det en sorgreaksjon i flokken. De trodde det nye familiemedlemmet hadde omkommet i fallet. Reaksjonene var veldig menneskelige.
– Noen av modellene var svært komplekse. Men selv om de ikke var like bevegelige som hvilket som helst virkelig dyr, så konsentrerte vi oss om å bevege de delene av dyret som var viktig for å bli akseptert. I tilfellet orangutangen, som er så nær beslektet med mennesket, innebar det at vi kunne styre 36 ulike bevegelser i ansiktet. Mimikken er svært viktig i dette tilfellet. Vi hadde med oss folk med lang erfaring med dette og noen hadde tidligere jobbet med Harry Potter-filmene, sier Downer.
Hvordan de best skulle få robotdyrene akseptert varierte med dyrearten. Marekatter er svært territorielle og det å få en robotmarekatt inn i flokken var ikke enkelt.
– Løsningen ble at vi smurte inn roboten med lukt som vi hadde samlet fra flokken. Når den så luktet som dem, akseptere de at roboten var en av storfamilien. Lukt er ofte viktigere enn at roboten er helt lik de virkelige dyrene, forteller han.
Dyrt
Downer vil ikke ut med hva den nye serien kostet, men nøyer seg med å medgi at det ble veldig dyrt. Serien er filmet i over 30 land. Den er filmet som en vanlig BBC-produksjon, men på toppen kom utgiftene til alle robotene de måtte produsere og håndtere.
– Jeg tror det vi har gjort med dyreobotene kan ha verdi som leker og kjæledyr. Det vanskeligste var å få dyrene til å gå, men vi ble ganske flinke til det etter hvert som serien ble filmet og robotene ble modifisert, sier han.
Serien vil ha premiere i Norge på BBC Earth den 11. juni.
