Behovet for bedre kommunikasjon er noe av fundamentet i for den norske industrisuksessen Tandberg. Selskapet har vokst til verdens største innen videokommunikasjon med 43 prosent markedsandel i omsetning. De begynte i 1989 med ganske grovkornete bilder over digitale telefonlinjer. Kunnskapen om hvordan de kunne komprimere lyd og video mest mulig effektivt, gjorde at de kunne etablere en videotelefonforbindelse over en enkelt 128 kbit/s telefonlinje. De kunne også spleise sammen tre linjer for å få bedre kvalitet i møterom. I dag benyttes kommunikasjon over IP fra 384 kbit/s til 8 Mbit/s.
For noen år siden var kvaliteten på slike møter begrenset av størrelsen og oppløsningsevnen på monitoren som var en vanlig TV-skjerm. Nå kan høyoppløselige, store flatskjermer tilby mer oppløsning enn øyet kan oppfatte på noen meters hold. Det har bidratt til et helt nytt begrep; telepresence, det vil si fjern tilstedeværelse. En annen grunn til at dette markedet presser seg på er at folk blir veldig godt vant med store høyoppløselige flatskjermer hjemme, og da forlanger de minst det samme når de skal videokommunisere.
Samme rom
Telepresence kan kanskje best beskrives som to eller flere parter som møtes i et spesielt innredet rom. Der har de et møte ansikt til ansikt selv om de sitter i hver sin verdensdel. I stedet for å se direkte på hverandre, ser de hverandre på flere store, flate skjermer, hvor deltakerne vises omtrent i naturlig størrelse. Over hver skjerm står et kamera som sender bildet til den andre parten. Flere spesialbygde kamera og mikrofoner sikrer at møtedeltakerne kan ha ganske god øyekontakt og høre hvem stemmen kommer fra. De får med seg nyansene i kroppsspråk og andre detaljer som er så viktige i måten man omgås på. Taperen er flyselskapene.
HD
Et av fundamentene for å kunne bruke telepresence, slik teknologien er tiltenkt, er bildekvalitet. Det holder ikke med standardoppløsning på bildet. Den må være høyoppløselig slik at møtedeltakerne kan sitte nær hverandre og se hverandre godt. Den fine mimikken skal med. Tandberg møtte to problemer da de skulle ta frem løsninger med slik oppløsning. For det første ville det kreves meget god kompresjon i sanntid for at ikke kravet til bitrate skulle bli for høyt. Dette er selve kjernekompetansen til selskapet. Den største utfordringen var at de ikke kunne kjøpe det kameraet de trengte på verdensmarkedet. Det er ikke mangel på HD-kameraer, men ingen egner seg i en møtesituasjon.
Egenutviklet
Siden de verken fikk tak i et HD-kamera eller fikk noen til å produsere det, satte Tandberg i gang selv. De ansatte egen optiker og startet prosjektet. I løpet av et år var kameraet klar til satsingen på telepresence. Nyskapningen skiller seg ut gjennom kombinasjonen av meget stor dybdeskarphet sammen med vidvinkel og sju ganger optisk zoom. Møtedeltakerne i midten og på siden av bildet må tegnes like skarpt, og det stiller uvanlige store krav til optikken. Det nye HD-kameraet har hele 15 linseelementer i objektivet og hele kameraenheten har hele fem ulike motorer. Bak objektivet sitter sensoren som produserer et bilde på 1280 ganger 720 punkter 30 ganger i sekundet.
Superkomprimering
Ut fra sensoren kommer en bitstrøm på 331 Mbit/s, men det er langt herfra til et brukbart bilde. Datastrømmen skal gjennom ren rekke trinn for fargebehandling, hvitbalanse, kontrastjustering, fargeromkonvertering, støyfiltrering og eventuell formatkonvertering for å tilpasse bildet til det utstyret som står på mottakersiden. I denne prosessen øker bitraten til hele 442 Mbit/s før den sendes videre til selve video- og lydkoderen. Her presses bitstrømmen sammen omtrent 300 ganger uten å tape særlig kvalitet. Det er nok til at informasjon fra flere kameraer og mikrofoner kan kommunisere over Internett på høyhastighetslinjer. Slik kompresjon fungerer veldig bra i møtesituasjoner, men ville ikke kunne overføre et bilde med mye bevegelse slik som en fotballkamp.
