Høye kostnader og lav energieffektivitet gjør at det er lenge til hydrogen kan bli vanlig som energibærer i kraftproduksjonen.
Men ventetiden kan bli kortere på avsidesliggende steder med gode vindforhold og svake kraftnett – det vil si der hvor det blir spenningsvariasjoner i strømnettet på grunn av fluktuasjoner fra vindturbiner.
Kombilønnsomt
Kombinasjonen vind-hydrogen kan være økonomisk forsvarlig på enkelte øyer allerede i løpet av et par år.
- Vind-hydrogensystemer til øysamfunn er et nisjefelt som kan bli det første området hvor det er god økonomi i å bruke hydrogen som energibærer til kraftforsyning. Det betyr at slike systemer kan få en mulighet i en tidlig fase av hydrogenepoken, særlig på avsidesliggende steder hvor det er mye vind og høy energipris, sier Jørgen Selmer Thon, prosjektleder i Statkraft.
FoU-støtte
Statkraft fullførte nylig et treårig forskningsprosjekt som fikk 2,3 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets RENERGI-program.
Hensikten var å kartlegge mulighetene og begrensningene med elektrolysører i vind-hydrogensystemer for små frittstående anlegg og anlegg tilknyttet svake nett.
Testet
Et lite testanlegg ble bygd opp hos SINTEF i Trondheim, med en elektrolysør fra Hydrogenics.
- Støtten fra Forskningsrådet var utløsende for prosjektet, og var særlig viktig for å få bygd opp testlaboratoriet, forteller, Ragne Hildrum, leder for hydrogenprogrammet i Statkraft.
Diesel-alternativ
Alternativene til vind-hydrogen på isolerte steder er å kombinere vindturbiner med dieselgeneratorer, batterier eller solpaneler, eller å bare kjøre med dieselgeneratorer.
Du kan også bygge kraftkabler eller kraftledninger fra sentrale anlegg.
Vind-hydrogen har den fordelen at det kun benyttes fornybar, miljøvennlig energi.
Norsk Hydro har jobbet med kombinasjonen vind og hydrogen i flere år. I 2004 starta testing med et anlegg på Utsira. Les mer om det her.
