Sårbarhetsutvalget hadde som oppgave å finne ut hvor skjørt Sikkerhets-Norge egentlig er. Da evalueringen var over, var utvalget bekymret for hvordan sikkerheten påvirkes av de raske endringene vi opplever i samfunnet.
Ny teknologi forbedrer dagliglivet, men gir også nye muligheter for dem som har onde hensikter. Dermed representerer teknologien et nytt ulykkespotensial. Risikoen for naturkatastrofer øker også, dels på grunn av menneskelig påvirkning.
Fiendene
Mange trusler er vanskelige å oppdage, men det betyr ikke at vi bør vente og se hva som skjer. – Datateknologien kan gi kjeltringer mulighet til å gjøre store, livstruende og materielle skader uten at de er fysisk til stede. Andre land har sikret seg på dette området bedre enn Norge, mener formannen i utvalget, Kåre Willoch.
Stater som udiplomatisk er blitt omtalt som slyngelstater, får stadig bedre ødeleggelsesmidler. Terroristgrupper og annen organisert kriminalitet har enorme ressurser som kan settes inn på den destruktive siden. De får bedre sprengstoff, farligere kjemiske stoffer og radioaktive materialer til rådighet.
– Norges rolle som energieksportør, og landets engasjement i konfliktfylte land, gir oss ikke bare allierte og venner, men også fiender.
– Ansvar må plasseres
Willoch peker på at Norge ikke har en fullgod overvåkingstjeneste – og heller ikke tilstrekkelig god forsyningsberedskap til å møte alle aktuelle typer katastrofer eller trusler. – Vår energieksport kan trues av dem som vil ramme våre importland. Hvor godt sikret er våre anlegg for utvinning og transport av gass- og olje, og våre dammer og kraftlinjer? Vi må også se på nye problemer i smittevernet, matvaretryggheten og vannforsyningen.
– For å overkomme alle disse utfordringene, må ansvaret plasseres klart på steder som har kapasitet til å ta dette, mener Sårbarhetsutvalgets leder, Kåre Willoch.
