En forskergruppe ved NTNU med professor Asle Sudbø i spissen fikk for ett år siden førstesideoppslaget i det svært prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Nå er den oppsiktsvekkende teorien bekreftet med teoretiske eksperimenter, utført med den norske tungregnemaskinen Notur, skriver Forskningsrådet på sine nettsider.
Internasjonal oppsikt
Forskergruppen vakte internasjonal oppsikt med sin teori om at når hydrogen kjøles ned til noen få grader over det absolutte nullpunkt og utsettes for ekstremt høyt trykk, dannes det kvantetilstander.
Dette er helt ny teori, og en hittil ukjent egenskap ved grunnstoffet. Resultatene har skapt svært positiv oppmerksomhet blant fagkolleger, og kan forventes å gi uante anvendelsesmuligheter i fremtiden.
Sudbø og hans gruppe har vist at det er teoretisk mulig at hydrogen vill danne to nye kvantetilstander, som betegnes "metallisk superfluid" og "superledende superfluid".
Paradigmeskifte
Ingen av disse tilstandene er kjent fra andre materialer. I internasjonale forskerkretser omtales funnet som et paradigmeskifte i fysikken.
Med superfluider menes systemer som kan flyte uten friksjon. På tilsvarende måte er superledere systemer som leder elektrisk strøm uten elektrisk motstand. – På grunn av den lave atommassen til hydrogen kan vi forvente flere slike tilstander ved høyt trykk, sier Sudbø til Forskningsrådets nettsider.
Resultatet er et eksempel på norsk grunnforskning i verdensklasse. Om noen år kan disse funnene få stor betydning for teknologibasert næringsutvikling. Prosjektet er støttet av Forskningsrådets NANOMAT-program.
