- Barentshavet er spesielt sårbart ved at det er oppvekstområde for våre viktigste kommersielle fiskeslag. Det er viktig å minne om at fiskerinæringen både i dag og i fremtiden gir flere arbeidsplasser og har større økonomisk betydning for Finnmark - og i landet for øvrig - enn ei Snøhvitutbygging noen gang vil få. Vi må ikke gå på akkord med havmiljøet, uttaler miljøfagsjef Aina Valland i FHL.
FHL etterlyser kunnskaper om langtidseffektene både av akuttuhell og driftsutslipp, og krever at det gjennomføres en helthetlig utredning av miljøkonsekvensene som ivaretar de samla norske næringsinteressene. Ledende norske fiskeriforskningsmiljøene må bli trukket inn i dette arbeidet, på lik linje med petroleumsindustriens fagmiljøer.
Bare begynnelsen
- Snøhvitutbyggingen må ses på som startskuddet for petroleumsnæringen i nordområdene. FHL er ikke mot en Snøhvitutbygging og heller ikke mot petroelumsvirksomhet i nordområdene. Men Norge bør ha som mål at olje- og gassindustrien og fiskerinæringen skal kunne leve side om side. Forbrukerne må føle seg sikre på at norsk sjømat er trygg mat. Det er derfor vesentlig at vi kan legge fram solid vitenskapelig dokumentasjon på at norske sjømatprodukter er trygge på tross av petroleumsvirksomheten, understreker Valland i en pressemelding.
Falsk trygghet
FHL advarer mot bruken av begrepet "nullskadeutslipp" eller "0-utslippsfilosofien" i petroleumsvirksomheten. - Null skadeutslipp betyr at det ikke slippes ut stoffer som er påvist å være skadelige. Men man slipper fortsatt ut alt annet - og det er ikke påvist at disse stoffene ikke er skadelige. Dette gir en falsk trygghet når man faktisk har store kunnskapshull om virkningene av de stoffene som fortsatt slippes ut, påpeker Valland.
Langsiktige virkninger verst
Et akuttutslipp av kondensat og gass på Snøhvit kan føre til negative konsekvenser for miljøet i form av fiskedød eller skader på fisk og innretninger som medfører økonomiske tap. I tillegg kan omdømmet til fisk fra området bli skadelidende i tiden etter et akuttutslipp, som følge av redusert mattrygghet hos konsumentene.
- Dette kan få store økonomiske konsekvenser for næringen. Det er likevel de langsiktige virkningene vi frykter mest. Politikerne må ikke la kortsiktige hensyn gå foran hensynet til langsiktig bærekraftighet for viktigste livsgrunnlag i Norge, sier Aina Valland.
FHL representerer 600 medlemsbedrifter med over 10.000 ansatte innen fiskemel og fiskefôr, havbruk, fiskeindustri og sjømateksport.