Saken er sampublisert med Energi og Klima.
Valget var i juni i fjor, men Belgia har en tradisjon for langvarige forhandlinger før de enes om en ny regjering. Denne gangen tok det syv måneder. Den nye statsministeren, Bart De Wever, kommer fra det flamske N-VA, Den nye flamske alliansen. Det er fem partier i den nye koalisjonen, som betegnes som høyrevridd.
Belgia vedtok i 2003 å fase ut landets kjernekraft (atomkraft) innen 2025. Under energikrisen i 2021-22 ble avviklingen stanset. Driften av de to nyeste av fem reaktorer ble forlenget til 2035, men det er ikke nok for den nye regjeringen.
Mulig å bygge nye?
Den nye regjeringen vil reversere vedtaket om utfasing fra 2003. Nå skal man holde liv i de to gjenværende så lenge det er teknisk forsvarlig. I tillegg vil man vurdere å bygge nye kjernekraftverk. Den nye energiministeren Mathieu Bihet sier målet er å doble kapasiteten.
I dag kommer omkring halvparten av all elektrisitet i Belgia fra kjernekraft. Det er det franske selskapet Engie som driver belgisk kjernekraft.
Det pågår en tautrekking mellom EU-landene om kjernekraftens tilgang til de samme finansieringsordningene som fornybar kraft. Frankrike presser på for dette med betydelig suksess. Omtrent halvparten av medlemslandene er med i kjernekraftalliansen i EU som ønsker økt aksept for atomkraftens rolle i å kutte klimagassutslipp.
Men den nye regjeringen er ikke bare opptatt av kjernekraft. Belgia vil også nå vurdere utbygging av havvind utenfor landets territoriale havområder.
Tankesmie: Europa får mye høyere strømpris enn USA i flere år
Mindre pisk mer gulrot
Regjeringen understreker at den ikke vil fire på den klimapolitikken landet har forpliktet seg til gjennom Paris-avtalen og EUs grønne skifte. Det betyr at den står ved målene om 55 prosents utslippskutt i 2030, målt i forhold til 1990-nivå og klimanøytralitet i 2050.
Men erklæringen sier samtidig at fremtidige klimatiltak må avgjøres av budsjettmessige rammer og den finansielle kapasiteten til næringsliv og innbyggere. Klimapolitikken må ikke føre til nedgang i vekst eller moderasjon av forbruk.
Dette griper direkte inn i debatten om EUs mål om 90 prosent utslippskutt i 2040. Her er det flere medlemsland som har understreket at dette målet må ta hensyn til EUs konkurransekraft og ikke svekke denne.
Regjeringen varsler at den istedenfor påbud heller vil bruke incentiver som skattelette for å stimulere til klimatiltak. Konkret nevnes det renovering av bygg og installering av varmepumper.
Manglende bygging truer EUs ambisiøse mål
