Miljøstiftelsen Bellona er i liket med både byggebransjen og andre miljøvernere skuffet over at regjeringen ikke legger fram nye tiltak for å øke energieffektiviseringen i bygg.
Forrige fredag – Regjeringen bløffer om energimålene , for 2040. For 2020 la den ikke fram noe eget mål, kun en stadfesting av at tiltak som allerede er varslet vil gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering fra 2010 til 2020, sammenlignet med om boligene var bygget etter gamle forskrifter.
Både bransjen og miljøvernerne har vært svært nysgjerrige på, og til dels kritiske til, hvordan regjeringen kunne komme fram til tallet 15 TWh.
Derfor la Olje- og energidepartementet fram et metodedokument fra Norges vassdrags- og energidirektorat som viser hvordan beregningen er gjort.
Les også: Regjeringen avviser kritikk av manglende energimål
Krever offentlighet
Etter å ha lest dokumentet mener rådgiver Guro Nereng i Bellona at viktige detaljer mangler for å forstå hvordan regjeringen kommer fram til tallet 15 TWh.
– Rapporten gjør oss litt klokere, men bare litt. Det finnes nemlig ikke et eneste tall for energikuttene for de enkelte virkemiddeltypene, ei heller er energibruken i referansescenariet uten virkemidler angitt. Så her må vi fortsatt gjette oss videre. Vi kan ikke se noen god begrunnelse for å utelate disse tallene fra offentligheten. Det vil neppe forstyrre markedet å offentliggjøre for eksempel hva Enova er ventet å utløse av energieffektivisering. Vi oppfordrer OED til å offentliggjøre referansescenariet og energimengden de ulike tiltakstypene er forventet å utløse, sier Nereng til Teknisk Ukeblad.
Bellona mener Enovas nye forbildeprogrammer er en joker i regjeringens regnestykke på 15 TWh energieffektivisering i 2020.
– Disse er lagt inn i anslaget på totale besparelser på 15 TWh, men vi vet ikke hvordan disse blir eller hva regjeringen tror man vil oppnå i form av TWh fordi ingen av delene kommer frem i metodedokumentet. Nå er våre forventninger til Enova rett og slett blitt skyhøye, sier Nereng.
Les også:
- Energisparing blir mindre lønnsomt
Vil lagre dine strømdata i ti år
– Ingen dytt
Det er imidlertid høyst usikkert om regjeringen følger opp.
– Det er trist å lese at de utallige små men viktige enøktiltakene som trengs vil «gjøres av seg selv». Trenger velfødde nordmenn pengestøtte til bedre hus? og i metodedokumentet kommer det tydelig fram at husholdningene ikke skal få det lille dyttet som trengs for å komme i gang med etterisolering, utbytting til gode vinduer, bra varmtvannstanker og liknende, sier Nereng.
Hun synes det også er spesielt at regjeringen ikke beregner noen effekt av Energimerkeordningen.
– Vi håper at det ikke er en fallitterklæring over ordningen som har fått så mye pepper, men at det utelates for å være sikker på at dobbeltelling sammen med andre tiltak unngås. Men det er underlig at det ikke er kommentert i metodedokumentet, sier Nereng.
Les også: Vil bleke byer mot global oppvarming Elkem Salten skal gjenvinne spillvarme
.png){kind=logo}
Velfødde nordmenn
Hun reagerer også på statssekretær Dag-Henrik Sandbakkens utsagn om at enkelte mener det er Trenger velfødde nordmenn pengestøtte til bedre hus? , underforstått i form av støtte eller skatteletter.
– Jeg fatter og begriper ikke at de overhodet ikke vurderer Energisparebevis som virkemiddel for å treffe husholdninger og yrkesbygg. Virkemiddelet trenger minimale midler fra staten, fører til at de som gjennomfører tiltak får rabatter og enøkinformasjon vil bli tilbudt i langt større grad enn i dag. Det henger rett og slett ikke på greip, sier Nereng.
Les også:
